‘’Kvinnekrise’’ i nord-norsk reiseliv

Koronakrisen kan få alvorlige og langvarige konsekvenser for kvinner, unge og innvandrere., skriver artikkelforfatterne. Bildet er fra bedriften X-Lyngen i Lenangen.

Koronakrisen kan få alvorlige og langvarige konsekvenser for kvinner, unge og innvandrere., skriver artikkelforfatterne. Bildet er fra bedriften X-Lyngen i Lenangen. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Koronapandemien har rammet reiselivet hardt og næringen er inne i en kraftig krise. Nedstenging av samfunnet, reisestopp og oppfordringen om å holde seg mest mulig hjemme, tar knekken på restauranter, hoteller, opplevelsesbedrifter og andre bedrifter som er avhengig av at vi kan være sosiale flokkdyr. Disse nedstengningene har også store konsekvenser for de som jobber i reiselivsbransjen, som typisk er kvinner, unge og innvandrere. I vår har serverings- og utelivsbransjen, overnattingsbransjen og opplevelses- og kulturnæringene permittert mer enn 75 prosent av sine ansatte. Disse arbeidstakergruppene hadde allerede før krisen et dårlig utgangspunkt med lavt lønnsnivå, færre faste kontrakter og generell uforutsigbarhet.

Etter en knalltøff vår og sommer er det mange reiselivsbedrifter som nå ikke har veldig mye mer å gå på. Den andre bølgen av pandemien har for mange ført krisen tilbake til det nivået som var i mars og april, med den forskjellen at egenkapitalen nå er brukt opp. November og desember er normalt viktige måneder for næringen - med julebord, arrangementer, kulturopplevelser – og fridager som ofte benyttes til reiser og opplevelse. I tillegg har vinteren blitt en viktigere sesong for utenlandske turister som kommer til Norge med fly og cruiseskip for å oppleve nordlys, snø og is.

Men ikke i år. Mange reiselivsbedrifter er nedstengt, og tusenvis av ansatte er fortsatt eller på nytt permitterte eller har blitt sagt opp. Dagens situasjon for reiselivsbedrifter, restauranter og hoteller er at mange ikke vil klare seg uten hjelp fra myndighetene. Myndighetene har da også etablert kompensasjonsordninger, men det er fortsatt usikkert om dette vil være tilstrekkelig for at næringen skal komme seg på fote igjen. I den nyeste ordningen, som kom 10. november, er kompensasjonsgraden økt for å dekke 70 prosent av de faste utgiftene i november og desember – forutsatt at omsetningen til bedriften er 30 prosent lavere i år enn i 2019

Bedriftene får mindre støtte nå enn under forrige nedstenging og i tillegg er en rekke utgifter, som lønn, nå ikke regnet inn i ordningen.

Det forventes at med økt smitte, kommer også antallet permitterte og oppsagte til å øke. Hvem er det som blir mest rammet? Det er de som innehar et flertall av jobbene i reiselivsbransjen; kvinner, unge og innvandrende. Skriv om til: "34 prosent av de som jobber innenfor overnatting og servering er mellom 15 og 24 år, og 43 prosent er innvandrere".

Det jobber nesten dobbelt så mange kvinner som menn i salgs- og serviceyrker (kilde: SSB.no). Koronakrisen rammer altså kvinner - og virker dermed annerledes enn for eksempel finanskrisen i 2008 - som rammet produksjonsindustrien hardt, altså en mannsdominert sektor. Krisen forårsaket av Covid-19 omtales som derfor som en ‘’she-resession’’, en ‘’kvinnekrise’’ siden kvinnedominerte jobber var de første som forsvant.

Den kanadiske økonomen Armine Yalnizyan peker på at kriser der arbeidsledigheten blant menn er høy, gjerne har ført til økning av kvinners deltakelse i arbeidslivet, der kvinner har tatt jobber i tjenestesektoren for å bidra til husholdningenes inntekter. Når krisen får størst effekt på kvinners arbeidsledighet, finnes det ikke tilsvarende mulighet til å kompensere.

Koronakrisen kan få alvorlige og langvarige konsekvenser for kvinner, unge og innvandrere.

De kvinnedominerte reiselivs- og tjenestebransjene var de som først måtte stenge, og vil sannsynligvis også være blant de siste som kan åpne og sette i gang arbeidet med å komme seg på beina igjen økonomisk. Mange samfunn i Nord-Norge, som har satset på reiseliv og cruisegjester, utenlandske gjester og forretningsreiser, vil merke at inntektene ikke kommer så lenge Covid-19 er en reell trussel.

Etter pandemien vil reiselivet igjen bli en viktig næring både i Norge og Europa. Den dagen vi får lov til å reise, så kommer vi til å reise som bare det, tror samfunnsøkonom Harald Magnus Andreassen ifølge NHO reiseliv. Spørsmålet er imidlertid hva som da er igjen av det Nord-Norge har bygget opp de siste 20 årene, i form av kompetansen, erfaring, kunnskap og motivasjon til å vise frem de opplevelsene landsdelen har å by på

Det er behov for mer kunnskap om hvordan destinasjonene som er hardest rammes kan bli mer motstandsdyktige og bærekraftige, i en framtid som vil medføre flere ukjente utfordringer. Forskningsprosjektet «Sustainable Arctic Cruise Communities: From Practice to Governance» ledet av Nord Universitetet, skal gjennom nært samarbeid med turistdestinasjonene og næringsaktørene utvikle kunnskap om bærekraftige cruisedestinasjoner i Arktis. I dette prosjektet vil det være et høyt fokus på samfunnsutvikling og levedyktige Nordnorske kystsamfunn. Konsekvensene for kvinner, innvandrere og ungdom skal også belyses, og prosjektet vil med det være et svært viktig bidrag inn i diskusjonen om framtidens reiselivsnæring i Nord-Norge.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken