Økt forekomst av demens

Den pasientgruppen som øker mest er personer med demens sykdom. Kommune har i dag ingen sykehjem som er godt egnet for disse pasientene. Otium bo- og velferdssenter som ble åpnet høsten 2018 er dårlig tilrettelagt for demens syke som er fysisk spreke. Det er anslått at fram mot 2030 vil Tromsø kommune få 600 flere personer med demens, derfor haster det med å få et nybygg på plass.

Mangel på egnede plasser gir økte personellkostnader og kan også bidra til høyt sykefravær. I påvente av et nytt sykehjem vil det være store utgifter til økt bemanning for enkeltpersoner både i hjemmet og i sykehjem.

Tiltak ved uro

Demens er en hjerneorganisk sykdom. Ut i sykdomsforløpet kan disse pasientene få store vansker med å forstå omgivelsene. Personell med god kompetanse i miljøbehandling bidrar til å hindre utagerende adferd. Ved utagerende adferd er det fare for skade både på pasienter og ansatte.

Risiko for uro og utagerende adferd reduseres i en institusjon med fleksible løsninger for størrelsen på bogrupper og fri utgang til avskjermet uteområde. Riktig utformingen av bygget og godt tilrettelagte omgivelser kan også redusere bruk av tvang.

Sykehjem for framtida

Sykehjem og omsorgsbolig bør ha nærhet til kjøpesenter, servicesenter og kollektivknutepunkt.

De kommuner som lykkes best, er de som bygger institusjoner for eldre på kremtomter med rullatoravstand til servicefunksjoner. Kvaløysletta sykehjem har slik beliggenhet i dag.

Et moderne sykehjem skal være et godt hjem for de som skal bo der og en god arbeidsplass for de som skal jobbe der. Med de riktige grepene kan man få til begge deler, og i tillegg utvikle et livskraftig bydelssenter.

Aldersvennlig samfunn

Et aldersvennlig samfunn er godt tilrettelagt for folk i alle aldre og med ulikt funksjonsnivå. Et aldersvennlig samfunn er med andre ord et menneskevennlig samfunn.

Kommunenes sentralforbund har gitt ut: «Håndbok i aldersvennlig lokalsamfunn» og Norske arkitekters landsforbund har laget: «Håndbok for aldersvennlig stedsutvikling». Disse vil jeg anbefale til alle som ønsker å bidra i planleggingen av nytt bo og velferdssenter på Kvaløysletta.

Det er vanlig å involvere eldreråd og pensjonistforeninger når nye eldreboliger skal planlegges, men både eldre og yngre bør inviteres med.

Frivillighet

Frivillig arbeid er viktig for å skape trivsel for de som bor i sykehjem og omsorgsbolig. Både skoler, ungdomsklubber, mødregrupper med spedbarn, hundeeiere, medlemmer av ideelle organisasjoner og pensjonistforeninger kan være bidragsytere. Dersom sykehjemmet blir en sentral del av et bydelssenter er det lettere å rekruttere folk.

God demensomsorg gir god økonomi

Demens rammer personer i ulik alder. Pårørende yter en stor innsats. I undersøkelsen av ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC-rapporten 2015) fant de at pårørendes innsats utgjør 160 timer per måned i tiden før pasienten får fast plass i sykehjem. Det vil si 40 timer per uke, men dette er ikke en vanlig arbeidsuke. Disse uketimene er fordelt på dag- aften- og nattevakter gjennom hele uken.

Til sammenligning er det en beskjeden økning i innsatsen fra hjemmesykepleien de årene en demenssyk bor hjemme. Hjelpetilbud må være rigget slik at pårørende har trygghet for at de får hjelp når de trenger det dersom pasienten skal kunne bo lengre hjemme. Det gir bedre livskvalitet for pasienten og de pårørende, og reduserte utgifter for kommunen dersom demenssyke kan bo hjemme langt ut i sykdomsforløpet.

Demensvennlig samfunn

Nasjonalforeningen for folkehelse driver kampanjen demensvennlig samfunn som er rettet både mot næringsliv og offentlige institusjoner. De kurser ansatte i butikk og servicenæring hvordan de skal møte personer med kognitiv svikt og adferdsendring. Med et bo- og velferdssenter som en sentral del av et bydelssenter kan kunnskapen om demens øke i hele nærmiljøet. Dette kan bli en modell også for andre bydeler.

Snu trappa

I 2016 hadde Tromsø kommune en tvilsom rekord med lengst botid i sykehjem på 2 år og 4 måneder. Dette var 9 måneder lengre enn i kommunen med kortest botid. Fortsatt brukes det langt mer penger innenfor helse og omsorg enn de gjør i resten av landet.

Det er mål om å redusere utgiftene innenfor helse- og omsorgstjenestene ved å øke botiden i eget hjem, «snu omsorgstrappa». Å redusere utgiftene til drift av pleie og helsetjenester krever langsiktige planer, stø ledelse og god kommunikasjon med både innbyggere og ansatte.

Det er dessverre ofte slik at de som har størst behov for hjelp, har svakest stemme. Pasienter innlagte i sykehus blir definerer utskrivningsklar av legene der. Når pasienten blir meldt utskrivningsklar startet betalingsplikten for kommunen. Dette gjør det til en krevende øvelse å redusere utgiftene på helsebudsjettet uten at det nettopp er de svakeste som rammes.