Å endre abortloven har aldri vært noe folkekrav. Selvbestemt abort på 4-5 måneder gamle fostre er noe de fleste av oss vil distansere oss fra. Likevel er ekstreme abortgrenser nå blitt en stor og viktig sak for enkelte politiske partier.

SVs landsmøte vedtok i helga selvbestemt abort inn til 22. svangerskapsuke. Det er 5 måneder ut i svangerskapet og akkurat samme grense som helsevesenet har for å redde for tidlig fødte barn. Rødt vedtok på sitt landsmøte i mars også 22 uker.

Tidligere har Unge Venstre (UV) tatt til orde for selvbestemt abort inntil 24 uke. Men etter motstand fra moderpartiet og interne stridigheter hos UV selv, hvor noen kanskje begynte å regne på hvor mye 24 uker av et svangerskap egentlig er, ble tallet justert til 18 uker. På Venstres landsmøte i helgen ble dette vedtatt. Partiet sitter tross alt, enn så lenge, i regjering med KrF.

Men det er neppe noen tvil om at Unge Venstre kommer tilbake til saken. Ikke minst nå som SV leder kappløpet om å være mest «reformvennlig».

Loven om selvbestemt abort før 12. svangerskapsuke ble vedtatt 30. mai 1978, etter mange års kamp. Den fjernet bestemmelsen om såkalte abortnemder, som avgjorde om kvinnens søknad om abort skulle godkjennes eller avslås.

Abortloven er en god lov som har fungert etter intensjonene, at kvinner skal kunne ta avgjørelsen selv før 12. uke. Den medførte ikke noe «rush av aborter», slik motstanderne i sin tid spådde. Fra 2010 har antall aborter her i landet sunket med 30 prosent. Stadig bedre prevensjonsmidler gjør at kvinner kan ha et aktivt seksualliv uten å frykte uønsket graviditet.

Fra 12. til 18. uke kan abort innvilges etter søknad, og etter at denne er vurdert av en nemd hvor det sitter to leger, hvorav minst en skal være kvinne. I samtalen skal nemda sikre at kvinnen ikke er under trusler eller tvang for å avbryte svangerskapet. Det er kvinnens totalsituasjon og hennes opplevelse av den som skal vektlegges.

95,4 prosent av aborter her i landet skjer innen 12. uke. I fjor ble 377 søknader om abort etter dette tidspunktet fremmet, 2 av disse ble avslått. Den største årsaken til aborter etter 12. uke er fare for alvorlig sykdom hos fosteret.

Arbeiderpartiet fulgte også stimen om revidering av abortloven. Landsmøtet sa for ei drøy uke siden ja til å «avvikle nemdsystemet mellom uke 12 og 18 og utrede et alternativ med trygg oppfølging og medisinsk veiledning». Videre heter det at «kvinnenes selvbestemmelse skal sikres». Dette er et kompromiss etter at mange i Ap ville ha nemdsystemet helt ut av verden.

MDG går også for selvbestemt abort til 18. uke.

Det påfallende ved alle disse politiske beslutningene, kanskje med et lite unntak for Ap, er at fosterets rettsvern ser ut til å være helt uten betydning. Lengden på et normalt svangerskap er om lag 40 uker. 22 uker, som SV og Rødt går inn for, er altså mer enn halvgått løp. Magen er da synlig og fosteret sparker.

Grensene i abortlovgivningen har til nå være knyttet til fosterets utvikling. Det blir det slutt på, hvis det politiske grenseløse og kvalme kappløpet om å være mest «reformivrig» fortsetter.

Helsevesenet setter inn et stort, livreddende apparat når for tidlig fødte babyer, helt ned til 23. uke, kommer til verden. Å tillate fri abort inn til dette tidspunktet er meningsløst, brutalt og direkte uetisk.