Teater er vel og bra, men når der ikke er tilstrekkelig antall språkbrukere, er det ikke et verktøy for å fremme språk og kultur. Et teater på norsk bidrar til fornorskning.

Kvensk Finsk Riksforbund har jobbet med politisk interessearbeid for kvener/finner i over 20 år.

Vi er skeptiske til et kventeater på norsk før det vakre språket er på plass.

Det påstås at ønsket om et nasjonalt kvensk teater er enstemmig i Nord-Norge. Det forutsetter at flere kan språket, slik er det ikke. Kun 3 av 39 kommuner i Troms og Finnmark har kjøpt aksjer i Kvääniteatteri.

Samtidig som det er umulig å få midler til bedre språkopplæring så virker det søkt at Stortinget skal satse på et teater på norsk for kvenene.

Vi siterer Kvääniteatteri på Stortingets budsjetthøring:

Det å kunne løfte kvensk språk og kultur opp på beina igjen er et Herkules-arbeid, og vi er villige til å gjøre det, men da trenger vi å ha dere med på laget.

– Victor Hugo sa: «Ingenting er så mektig som en idé til rett tid.» Og Kvääniteatteri er en sånn mektig idé, til rett tid. Kvääniteatteri er landets eneste kvenske kunstinstitusjon, og bak den står hele det nordnorske politiske fellesskapet. Det er enstemmig vedtatt fra SV til FRP. Det er unikt.

Satsingen på kvensk som et eget språk, som Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har satset på, er en fiasko. Staten har investert i 20 år, uten reelle resultat. Språksituasjonen forverres fra år til år. Interessen for å lære seg kvensk er laber. Satsingene har den uheldige bivirkning at den definerer bort finsk.

Det er folk som har rett til språk. KDD tror språk har rett til folk.

Det er finsk som er vårt etniske språk. Kvener kommuniserer på norsk i Norge. Kvensk Finsk Riksforbund påpeker at kvener/finner har en rett til å kommunisere med folket sitt i HELE det kvenske/finske område.

Det finske språkuniverset er uendelig mer komplementær for oss. 90 % av elevene i grunnskolen som benytter sin RETT velger derfor det finske språket. Men, KDD verdsetter kun det kvenske. De fremmedgjør det finske.

Resultat: Rundt år 2000 lærte 1.000 grunnskoleelever finsk. I 2022 er tallet under 400.

Under 50 elever tar kvensk, det har tatt 20 år. Det har altså ikke skjedd at alle elevene som tok finsk hoppet over til kvensk i 2005. Hvis veksten i antall elever som tar kvensk blir den samme videre vil det ta 140 år å komme på det finske nivået i dag.

Norske kveners forbund (NKF) har gjort forvridde forsøk på å så tvil om statistikkene. De påstår at de som velger finsk gjør dette fordi det ikke finnes et kvensk tilbud. Det er LATTERLIG. Det er flere kvenske enn finske tilbud i barnehager, språksentre, og universitet.

Det er ingen som står i veien for de som ønsker å lære seg kvensk. Likevel angriper NKF de som velger finsk med utsagn som: «Finsk kan ikke være minoritetsspråk i Norge, fordi det er språket i Finland» og «Det finske språket er døden for det kvenske». Vi forlanger en beklagelse fra NKF og samarbeidspartneren Norske samers riksforbund for å behandle folk på denne måten, som om de ikke eksisterer.

Det er i dag (og i fremtiden) ikke mulig å sette opp teater på kvensk. Det finnes ikke skuespillere eller publikum som behersker språket. Det er ikke den rette tid å opprette et nasjonalt kvensk teater. Den er ikke forut sin tid. Victor Hugo forsto at høna (språket) må være på plass før man får egg (teater).

Vi konfronterte teaterledelsen våren 2022 om realiteten i språksituasjonen:

Teatersjefen nektet for at dette var en problemstilling. Han sammenlignet situasjonen med den for over hundre år siden da norske teater gikk fra å bruke dansk til norsk på scenen.

Man kan ikke sammenligne kvensk med norsk. Den enkle grunnen er at alle skuespillerne i Norge kunne norsk på slutten av 1800-tallet. Hele befolkningen - publikum - forsto teater på norsk.

Det er lenge siden Herkules og teateret var en drivende samfunnskraft. Et teater vil ikke motivere flere til å lære seg kvensk. Noen eksempel:

  1. Siden opprettelsen av Tornedalsteateret i Sverige har antallet skoleelever som lærer seg meänkieli gått ned med minst 66 prosent.
  2. I Nordreisa har man jobbet med Kyläpeli (landsbyspelet), forløperen til Kvääniteatteri, i flere år. Det har ikke ført til at flere behersker språket.
  3. Det karelske teater i russisk Karelen startet med å spille på karelsk, men gikk gradvis over til russisk.

Et teater virker i alle disse eksemplene retning en overgang til majoritetsspråket. Den rette tid for et kvensk teater vil være når den grunnleggende finske språkplattformen er på plass, Visjon 2041: 2041 elever som lærer seg finsk på grunnskolen i år 2041.

Da vil vi være i stand til å utdanne finske lærerkrefter fra egne rekker. Med Stortinget på laget kan vi nå målet før 2041. Når tiltak gjøres i rett rekkefølge, og ønskede resultater oppnådd, kan en satsing på teater bli noe annet enn en illusjon.

Stortinget frarådes å bruke midler på et nasjonalt kvensk teater før Visjon 2041 er oppnådd.