Mandag samles regjeringen til et tredager lang møte der neste års statsbudsjett skal diskuteres.

Det er det første statsbudsjettet som Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal utforme selv, og også ta det fulle ansvaret for selv.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har varslet at trygghet skal være hovedfokuset fremover. Forsvar og sivilt beredskap skal prioriteres på budsjettet. Matsikkerhet og trygghet for arbeidsplasser, likeså.

Det er vel og bra. Men trygghet avhenger også av fravær av sosial uro. Og sosial uro oppstår når de økonomiske rammene til folk flest blir utrygge.

Alle signaler peker på at vi er på tur til en dyrtid: prisene på drivstoff, mat og strøm vil øke i overskuelig fremtid. Lønnsveksten blir vi advart mot å sette vårt lit til. Og det er trolig at Norges Bank vil øke renta på alle rentemøtene i år.

– Det er ikke mulig å lage målrettede ordninger for å kompensere for alt dette, slik vi har gjort med strøm. Da er det fornuftig med brede skattelettelser som treffer alle, sa Sveinung Rotevatn (V) til Dagens Næringsliv.

Både Venstre og SV har de siste dagene tatt til orde for at statsbudsjettet til neste år bør inneholde betydelige skattelettelser. SV mener at skattekuttene bør komme allerede i revidert nasjonalbudsjett i mai. Venstre ønsker skattekutt enda tidligere.

Skattekutt er også innenfor Arbeiderpartiets ambisjoner. Et kutt for alle som tjener under 750.000 kroner i året var et av partiets løfter under valgkampen i fjor. Men statsminister Jonas Gahr Støre avviser at kuttet vil komme allerede i revidert nasjonalbudsjett i år.

SVs og Venstres forslag, har noe for seg - for vanlige folk som tjener under gjennomsnittslønna i Norge. Den er langt under 750.000 kroner i året.

Å prioritere større økonomisk forutsigbarhet for den gruppa bør det være mulig å få på plass, allerede i revidert budsjett i mai.

Norge tjener, dessverre, godt på krigen i Ukraina. I følge beregningene kan prisgaloppen på olje og gass som krigen har utløst, gi Norge ekstrainntekter på 1750 milliarder norske kroner i år. Dette kommer på toppen av de ekstraordinære inntektene Norge har som følge av den høye strømprisen i Europa, en pris som forventes å vedvare.

På den andre siden har oljefondets markedsverdi rast med om lag 1000 milliarder kroner bare siden nyttår.

Det er selvsagt ikke gratispenger i kassa til Norge. Vi har ikke utømmelige ressurser og de må forvaltes klokt for fremtidige generasjoner. Vi kan heller ikke bruke ukritisk av våre økte inntekter på kompensasjoner og tiltak innenlands, uten å utløse økning i inflasjonen.

Derfor kan det være mer formålstjenlig for regjeringen å bistå den lavere lønte delen av befolkningen gjennom skattekutt, i en begrenset periode.

Det kan ikke minst bidra til å dempe potensiell sosial uro innenfor våre egne landegrenser.