Gå til sidens hovedinnhold

Kutt i milliardene til EU!

Med bistandsmilliarder til EU har Norge finansiert feiring av Gjøkens Dag i Romania, restaurering av historiske bygg i Ungarn og forsking på tidsbruk i Polen. 

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 2021 skal ordningen med EØS-midler koste oss nesten 6 milliarder på statsbudsjettet. Det tilsvarer årlig skatt for 41.820 nordmenn.

Dette skal være økonomisk bistand fra Norge til 15 østlige EU-land som Latvia, Hellas og Estland. Det er store beløp, hvor Norge har betalt omtrent 27 milliarder kroner for perioden 2014-2021.

Senterpartiet mener ordningen har vokst ut av proporsjoner. Høyre-regjeringen må stille krav om å kutte i Norges enorme økonomiske bidrag til EU når dette skal forhandles på nytt i 2021.

Senterpartiet er opptatt av at skattepengene brukes på en nøktern og kritisk måte. Når det bevilges penger til andre land, må bidragene være målrettede og legitime. Vi mener det er på høy tid med en kritisk gjennomgang av størrelsen på potten som går til EU, og hva pengene faktisk går til.

Største mottakerland, Polen, har i inneværende periode fått tildelt ca. 1 milliard norske kroner hvert år. Til sammenligning fikk et land som Malawi, et av landene i Afrika som får mest bistand av Norge, rundt halvparten så mye i samme periode.

Senterpartiet mener det er god grunn til å stille spørsmål ved omfanget av denne pengebruken, og om det deles ut offentlige midler til prosjekter som det hadde vært vanskelig å forsvare dersom de skulle vært tatt opp til debatt i Stortinget.

EØS-midlene skal bidra til økonomisk og sosial utjevning i Europa, og til å styrke bilaterale forbindelser mellom Norge og mottakerland. Dette er i seg selv gode formål. Omtrent 30% av prosjektene som får støtte har en samarbeidspartner i Norge, for eksempel kommuner, idrettslag eller teatergrupper.

Økt kulturforståelse og gjensidig utvikling er bra. Det kan ikke stå i veien for en diskusjon om det er riktig bruk av offentlige penger å prioritere milliardhjelp til for eksempel Polen. Etter flere år med økonomisk bistand skulle man tro at behovet minsker, men i stedet går det motsatt vei og summene vi betaler blir stadig større.

Dagens finansieringsordning utløper 30. april 2021. Norge er ikke rettslig forpliktet til å etablere noen ny ordning, men det ventes forhandlinger mellom Høyre-regjeringen og EU om en ny finansieringsperiode for midlene. Senterpartiet mener regjeringen må gå inn i denne prosessen med et klart utgangspunkt om at beløpet Norge betaler, må reduseres.

Senterpartiet fremmet nylig et forslag i Stortinget om å kutte i bistanden til EU. Dessverre sikret Fremskrittspartiet at EU-partiet Høyre fikk flertall for å stemme ned forslaget. Dermed kan vi vente oss at pengekrana til Brüssel fortsetter å renne på full styrke.

Kommentarer til denne saken