Kunsten i politikkens fotspor

KUNST I NORD: Norsk Kunstmuseum er i dag lokalisert i den tidligere politistasjonen i Tromsø sentrum.

KUNST I NORD: Norsk Kunstmuseum er i dag lokalisert i den tidligere politistasjonen i Tromsø sentrum.

Av

Nordnorsk Kunstmuseum har endt opp som pyntegjenstand for lokalpolitiske ambisjoner.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Nordland fylkeskommune og Bodø kommune krever at det etableres en avdeling av Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM)i Bodø. Museet er statlig finansiert og i dag lokalisert i Tromsø med et årlig budsjett på 24 millioner kroner.

Saken følger et velkjent mønster i Nord-Norge med krav om oppsplitting av felles institusjoner og små fagmiljøer. Logikken har spredt seg til kunstfeltet. Det skjer delvis i vakuumet som oppsto da en faglig sterk leder ved Nordnorsk Kunstmuseum forlot jobben etter en opprivende arbeidskonflikt som ender i retten.

Det er fascinerende hvordan absolutt all diskusjon deretter har dreid over til lokalisering, lokalpolitiske ambisjoner og geografiske hensyn. Kunstens innhold og funksjon i det nordnorske samfunnet hører vi lite eller ingenting om. Kunst skal primært sette agendaen i samfunnsdebatten, utforske og provosere. Men i debatten om Nordnorsk Kunstmuseum fremstår institusjonen mer og mer som en regionalpolitisk pyntegjenstand.

Finnes det lengre noen som ofrer en tanke på hva som lå til grunn for den kunstneriske suksessen under de to forrige direktørenes ledelse?

Etter at Bodø og Nordland forlangte sin del av kaka, vil ikke Finnmark være noe dårligere: Dersom kulturdepartementet vurderer å opprette og finansiere en egen filial i Nordland, er kravet at man i samme vedtaksrunde finansierer og bygger et eget kunstmuseum i Finnmark, inkludert et samisk kunstmuseum i Karasjok.

Dermed har man det gående. Man kan stille spørsmål ved om regionalpolitikerne faktisk bryr seg om kunstnerisk kvalitet overhodet, eller om det kun handler om prestisje eller å fordele noen arbeidsplasser.

Venstres bystyrerepresentant i Tromsø, Morten Skandfer, er en av de som advarer mot en mulig demontering av et kunstfaglig miljø bygd opp over år.

Bakteppet her er at Bodø er pekt ut som europeisk kulturhovedstad i 2024. Det hadde bred støtte fra hele Nord-Norge, men foreløpig mangler involvering av landsdelen i prosjektet. Foreløpig ser involveringen ut til å bestå i å starte et grundig arbeid for å dele opp et eksisterende miljø et annet sted i landsdelen.

Men det var kanskje slik det måtte bli. Når man påtar seg en oppgave med å være kulturhovedstad bør man helst et kunstmuseum, noe som mangler i dag. Fra før av har arrangørbyen fått 50 millioner fra Sparebanken Nord-Norge og 100 millioner fra regjeringen til formålet. Nå vil man be Kulturdepartementet om ytterligere midler til drift, leie, magasin, konservering og personale.

Man kan saktens spørre hvor den økonomiske realismen i dette er. Det koster store summer, ja mange titalls millioner kroner, å bygge opp en samling og en institusjon på dette nivået. Derfor er det en risiko for at dette – over tid - kan komme til å spise kraftig av de eksisterende ressursene til Nordnorsk Kunstmuseum. Som kjent holder dagens museum til i trange lokaler som også mangler moderne magasiner for kunsten. Det blir svært dyrt for kulturdepartementet om alle behovene skal tilfredstilles samtidig.

Det er flere forhold i denne saken som fortjener et skarpt søkelys. Ikke minst den pågående fylkesfiseringen av kunstfeltet i nord. Det hele trasker av gårde i politikkens fotspor.

Send innlegg «

Delta med dine meninger om samfunn, næringsliv, politikk og kultur i nord!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken