Gå til sidens hovedinnhold

Kunsten er å være tvetydig, men ny bru til Kvaløya er en drøm

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fag og politikk

Jeg har lenge vært opptatt av forskjellen mellom fag og politikk og forholdet mellom dette i samfunnet. Faglighet krever utdannelse og erfaring, mens politikk kanskje er vilje og prioritering av ulike interesser. Dette kan mange sikkert utdype bedre enn det jeg kan. Jeg er interessert i å lære mer om dette. Noe mener jeg likevel å ha erfart. Det er politikkens evne til tvetydighet.

Fagfolk er mest opptatt av tydelighet. Tvil kan absolutt forekomme, men da blir det ofte beskrevet som at entydige svar er vanskelig å finne. Tvetydighet er imidlertid en kunst som beherskes av politiske partier. De største partiene synes jeg er «flinkest» til dette. Det gjelder vel å holde på velgerne. Det jeg vil skrive om her er hvordan tvetydigheten kan holde det gående år etter år uten at det gir utvikling. Eksempelet jeg vil bruke er aktuelt i Tromsø fordi vi nå står i ferd med å innkreve bompenger for deretter å forhandle med staten om en byvekstavtale.

Ny bru til Kvaløya og ingen økning av biltrafikken?

Ny bru til Kvaløya er et felles ønske fra Høyre og Arbeiderpartiet, og er forsøkt tydeliggjort med ønske om bedre beredskap ved utrykning for ambulanse og brannbil. Ny brannstasjon som koster ca. 15% av ny bru er kanskje et forvirrende faktum.

Det er verdt å sammenlikne dette med Askøy kommune som har 30.000 innbyggere og med en bru til fastlandet/Bergen. Kvaløya har under halvparten av innbyggere, men Høyre og Arbeiderpartiet ønsker altså to bruer.

Som staten, mener begge partiene lokalt at null-visjonen i privatbilkjøring er avgjørende ut ifra miljøhensyn og for å oppnå en byvekstavtale med staten. Det faktum at 2 bruer til Kvaløya vil øke biltrafikken ble opplyst faglig, men er et forvirrende faktum i denne sammenheng. Vi hadde byråd da arbeidet med denne transportpakken startet i Tromsø. Det ble etablert en styringsgruppe med staten, fylkeskommunen og kommunen. Arbeidet var et faglig arbeid, men kommunen stilte med politisk representasjon. Av en eller annen grunn ønsket også staten at kommunen gjorde det. Betydningen av politisk forankring var visstnok viktig i dette faglige arbeidet. Arbeidet har pågått nå i 7 år. Ikke fordi det har vært faglig vanskelig, men fordi det har vært så politisk vanskelig. Før den tid hadde kommunestyret bedt om å få utredet veiprising i Tromsø (der veier med mest kø kan ha størst avgift). Her samarbeidet Tromsø med vegdirektoratet i et pilotprosjekt i Norge. Da utredningen var ferdig sa kommunestyret tvert nei.

Viktigere er etter min mening at klare faglige råd enten ikke har blitt fulgt, eller underkommunisert, fordi interessen i media har vært knyttet til de politiske diskusjonene. Mulig at mange mener at det er greit både med ønske om ny bru og ønske om nullvekst i biltrafikken samtidig. Jeg synes det er en kunst å være så tvetydig uten at det i seg selv vekker debatt.

Utsnitt av kommuneplanens arealdel hvor ny bru til Kvaløya er vist med rød hensynssone fra Langneset til Selneset.

Nå vil nok debatten våkne når staten i forhandling om byvekstavtale sier at det ikke går å oppfylle nullvekstmålet med ny bru til Kvaløya. De vil si at dette ikke kan inngå i avtalen, men må i tilfellet løses separat av fylkeskommunen som veieier. Fylkeskommunen har på sin side sagt at de hverken vil eller har penger til dette. Det vet våre politikere, derfor skyver de tvetydigheten foran seg. Det er kanskje også tilfelle fordi man håper at Stortinget skal omgjøre nullvekstmålet fra å gjelde mengden av biltrafikk til å gjelde nullvekst i utslipp av CO2 ved hjelp av elektriske biler. Blir da tvetydigheten med inn i valgkampen? Er kanskje det viktigste å la folk beholde sine reisevaner? Tvetydigheten kan jo romme så mangt.

Hvis ny bru til Kvaløya ikke blir noe av, så kan man sikker politisk si at dette er staten si skyld. Jeg tror imidlertid det er bedre å peke på en alternativ løsning og stille spørsmålet:

Hva kan vi få gjort med 1,5 milliarder kroner, når vi ikke får bygge ny bru til Kvaløya?

I Samferdselsdepartementet er det fagpersoner som vet hva Stortinget har vedtatt og som følger dette opp. Nå er det kun en offisiell mening i et departement – statsrådens mening. Men alle som har jobbet med og mot et departement vet at det statlige embetsverket holder Norge sammen – ikke bare i Finansdepartementet – heldigvis. I Samferdselsdepartementet har de sagt at penger fra en bompengering i byene også kan brukes til å oppgradere attraktive uterom i bysenteret og ikke bare til transportløsninger. Bakgrunnen er selvfølgelig at bysenteret spiller en så avgjørende rolle når det gjelder andel kollektivreiser. Attraktive uterom i sentrum gir mer besøk til sentrum, som kan gi bedre kollektivtrafikk og gi grunnlag for flere sentrumsnære boliger og mer gang- og sykkeltrafikk.

  • Hvis 5% av bompengepakken på 8 milliarder går til uterom i sentrum vil vi ha 400 millioner til dette.
  • Hvis ytterligere 5% av bompengepakken på 8 milliarder går til styrking av nærtilbud på Kvaløya, vil vi få ny brannstasjon til 200 mill. og 200 mill. til anlegg for lek og idrett. Det kan også redusere reisebehovet.
  • Hvis de som bruker sykkel over Sandnessundbrua belønnes fra bompengepotten, gir det mindre kø og bedre folkehelse.

Til sammen er dette langt mindre enn hva ny bru til Kvaløya koster.

Hvorfor skal bilistene betale syklister, betale for bedre bymiljø og finere parker i sentrum? Jo, Stortingets vedtak om at privat bilbruk i byene ikke skal øke ut over 2014-nivå selv om befolkningen øker, må oppfattes som et krav om endring av våre reisevaner. Konservative partier mener kanskje at folk skal få bestemme selv hvilke reisemiddel de skal bruke og slik sett er bompengering genialt. Folk kan velge å kjøpe et 90 dagers kort på bussen til 1200 kroner (13 kroner pr. dag), eller betale bompenger, bensin og P-avgift.

Staten har jo allerede startet forhandlingen om en byvekstavtale!

Hvis ønske om ny bru er for å hjelpe grunneiere på Kvaløya til å selge boligtomter, så må Høyre og Arbeiderpartiet si det!? Nei, det er sant, det er bedre å være tvetydig, for byen trenger jo ikke flere utbyggingsområder på Kvaløya. Kommuneplanen sier jo klart at vi ikke trenger det. Dessuten er mer kompakte byer som reduserer reisebehovet internt i byene bedre for miljø og bremser klimaendringene. Staten har derfor allerede startet forhandlingene om en byvekstavtale. Hvordan kan jeg hevde det?

Statsforvalteren (tidl. fylkesmannen) har nå lagt ned veto mot planene om boliger ved Pyramiden i Tromsdalen fordi de krever dokumentasjon på at disse boligene bidrar til null vekst i biltrafikken. Statsforvalteren vi nå har er utpekt av Høyre-regjeringen og har ansvar for å følge opp regjering og Stortingets politikk. Bare vent til Statsforvalteren krever dokumentasjon på at ny bru til Kvaløya bidrar til null vekst i biltrafikken. Hvorfor da drive lokal tvetydig politikk?

  • Per Hareide er tidligere byplansjef i Tromsø kommune, han er nå pensjonist.

Kommentarer til denne saken