Den spanske filosofen Baltasar Gracian y Morales (1601-1658) formulerte denne aforismen: "Kunnskap uten fornuft er dobbelt dårskap". At dette fortsatt er like gyldig på 2000-tallet, gjør våre myndigheter sitt beste for å bevise. Denne saken dreier seg om prosjektet Nord-Norgebanen (NNB), eller egentlig: Stambanen gjennom Nord-Norge.

Prosjektet startet på 1870-tallet. Fram til ca 1950 ble det av myndighetene behandlet som et hvilket som helst fornuftig samferdselsprosjekt, men med tidas teknologi og økonomi ville det selvsagt vært et voldsomt løft for landet. Likevel fikk vi i 1923 gjennomslag i Stortinget, med et vedtak om bygging av første parsell av Stambanen, eller Nordlandsbanen som hele greia het den gangen. Det gjaldt strekningen Setermoen-Nordkjosbotn i Troms. I årene etter ble det gjennomført full utstikking av banetraseen, helt fram til Vadsø/Kirkenes.

Men vi var nå på vei inn i de harde trettiårene. Det ble klart at landet måtte skaffe utstyr til et bedre forsvar, utstyr som kom for sent til å få betydning i 1940. Da var det klart at bygging av Stambanen i nord måtte utstå. Bygging av Nordlandsbanen fortsatte likevel. Under krigen som 'Die Polarbahn', ved Wehrmacht og Organisation Todt, etter Hitlers ordre.

Etter krigen 1940-45 var godviljen til en ny start på jernbanebygging i nord i full grad tilstede. Dette dokumenteres av vår generelle historieframstilling, særlig i boka "Stambanen gjennom Nord-Norge", v/Nordland fylkes jernbanekomite og Troms Jernbanekomite, 1949.

Men så, en gang rundt 1950-tallet ble denne godviljen fra myndighetene plutselig erstattet av en vanskeliggjøring av alt i forbindelse med NNB. Likevel ble byggingen av Nordlandsbanen fortsatt iht vedtakene, fram til Fauske i 1958 og til Bodø i 1962.

Videre bygging nordover ble av myndighetene erstattet med løfte om motorvei videre nordover fra Fauske, (i Dagbladet for 17/03/1953 kalt 'autostrada'), noe som ennå i 2021, ca 58 år senere mangler, presis som stambanen gjør. Ikke engang siste ferje på E6 er fjernet!

Av plasshensyn hoppes over treneringshistorikken fra 1950 og frem til 1990. Da ble det bestemt at det vi nå kaller Nord-Norgebanen (NNB) skulle gis en konsekvensutredning (KU), som følge av den nye plan- og bygningsloven. KU'en ble iverksatt av Syse-regjeringen i 1991 og fullført under Brundtlands 3. regjering i november 1992, etter Syses overraskende avgang,

Nevnte KU var ledet av NSB (Norges Statsbaner) med Bruer IKB som koordinator, og med bl.a. Norges daværende største konsulentfirma Ernst & Young bak lønnsomhetsanalysene. Det er all grunn til å tro at det gode resultatet av utredningen kom som et sjokk på regjeringen. I samferdselsdepartementet ble straks nedsatt en komite for å utrede jernbanens skadevirkninger på eksisterende kommunikasjoner i nord, samtidig som to konsulentfirmaer ble satt i sving med å etablere en ny, ekstremt lav, økonomisk prognose for banen.

Forøvrig var de viktigste økonomiske kriteria for prosjektet - rente og beregningstid - langt mer ugunstig enn hva f.eks. Sverige samtidig benyttet for lignende prosjekter.

Resultatet av dette ble følgende: En samfunnsøkonomisk nytte-/kostbrøk på 0,67 for konsept 5 - Fauske-Narvik-Harstad-Tromsø, ble av de nye konsulenter endret til 0,09. Resultatet (fra et delt NSB-styre) ble så brukt i St.meld. nr. 28 (1993-94), som ble Stortingets grunnlag. St.meldingen ligger forøvrig på nettet i en så slurvet skanning at store deler i praksis er uleselig. "Nord-Norgebanen. Kommentarer til NSB's rapporter av 20/9 1993." gikk sterkt imot de endrede resultatene, til ingen nytte. Betenkningen var initiert av den daværende Troms jernbanekomite. Saken fantes senere ikke blant arkivmaterialet, noe som kom fram da 2019-utredningen skulle starte, og ble oppdaget av økonomifirmaet som sto bak rapporten.

Det sørgelige resultatet av ovenstående ble overdøvet av støyen fra de olympiske leker på Lillehammer og fra EU-avstemningen, i 1994. Hvorvidt dette var tatt i betraktning av aktørene, eller kom som en gledelig overraskelse, får vi knapt noengang vite.

Ser vi bort fra den såkalte 2011-utredningen (noe det er all grunn til), er 2019-utredningen hittil siste trinn i en serie utredninger. Her kan det synes som konsulentene har hatt kappløp om dyre løsninger. Man kan diskutere seriøsiteten, fordi det heter om 2019-utredningen: "Analysen skal baseres på den traseen som ble vurdert i Jernbaneverkets rapport "Jernbanens rolle i nord" i 2011", mens i denne heter det: "Detaljerte planavklaringer og trasevurderinger inngår ikke". (Side 7 av 65).

Rapporten gir en midtpris på 131 mrd for et omtrentlig konseptvalg 5 fra 1992-utredningen. Usikkerhetsanalysen angir i underkant av 100 mrd for rimeligste trasé.

I Bygg.no - Byggeindustrien 24.3.2020 angir to eksperter en enda lavere sluttpris, på ca 80 mrd. Intet av dette nevnes av motstanderne av Nord-Norgebanen.

I tillegg har vi Jørg Westermanns beregninger i www.norskbane.no/fag/nord-noreg/, der han mener at en jernbane Fauske-Tromsø kan gi årlige driftsoverskudd på flere milliarder.

Vår avgåtte Høyre-regjering med Venstre og Krf, la bort 2019-utredningen ufullført, og etablerte et nytt utredningsopplegg, der hele samferdselssektoren i Nord-Norge skal inngå og utredes i en omfattende konseptvalgutredning (KVU). Denne tar sikte på en mulig innpasning i nasjonal transportplan (NTP) for 2026-2037.

Dette passer også Arbeiderpartiet og Senterpartiets oppfatning. Resultatet blir utvilsomt som tidligere. Utsettelse på ubestemt tid, desavuering av all ekspertise unntatt den regjeringene har engasjert, og en avgjørelse som kaster Nord-Norge til hundene og gjør at resten av Norge blir et langt fattigere land enn det kunne vært.

Stortingsvedtaket fra 20. april i år om å realisere Nord-Norgebanen er glemt. Hva vi nå mangler av kunnskaper for å kunne vedta banen, skulle gjerne vites! De som innbiller seg at allverdens utredninger vil gi en sikker ferdigpris for NNB, eller et sikkert fraktgrunnlag, 15-20 år inn i framtida, bør kreve sine utgifter til utdannelse refundert.

Filosofen hadde altså rett. Men skal mangel på eksistensgrunnlag bli våre ynkverdige julegaver og vår arv til de som skal overta landsdelen og landet etter oss?