Gå til sidens hovedinnhold

Kunnskap er kritisk i kampen mot covid-19

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Å fortløpende innhente kunnskap om covid-19, viruset bak vår tids pandemi - om hvordan det spres, muterer, forebygges og stanses - har enorm helsemessig, samfunnsøkonomisk, ja politisk betydning.

Håndtering av viruset ser ut til å være en såkalt «game-changer». Stor smitte, mye sykdom og høye dødstall, overbelastede helsevesen, nedstengning, konkurser, arbeidsledighet og sosial ulikhet gir næring til politisk uro i vestlige demokrati. Det medvirket til Trump - som avfeide smittevernkunnskap – sitt fall. Det rokker ved maktbalansen i favør Kina, som stanset viruset med tvang og gav medisinsk krisehjelp til Europa i vår.

Nå haster kunnskapsbasert handling i forhold til B117 mutasjonen av covid-19 som først ble registrert i Storbritannia og i desember i Norge, som det fryktes kan skape en enda verre smittebølge. I Irland medvirket B117 til å snu smittesituasjonen fra å være blant Europas laveste i desember til høyeste på kort tid. Rådet i the Guardian 27.1. fra direktøren for Covid-19 Genomics UK Consortium, Storbritannias senter for covid-19 genforskning, Sharon Peacock, er å få virussmitten ned mot null. Grunnet landets høye forekomster av covid-19 har senteret et godt data- og forskningsgrunnlag som indikerer at B117 varianten er opptil 70 prosent mer smittsom og kanskje mer farlig. En grunn til å stanse viruset helt, er nettopp å hindre mer farlige og smittsomme mutasjoner med en uheldig konsekvens at vaksiner blir uvirksomme. Det er ikke tilfeldig at de mer smittsomme, muligens farligere mutasjoner som nå overvåkes er registrert i land med stor smitte: Brasil, Sør-Afrika og Storbritannia. Søndag 30.1. formidlet NRK at Storbritannia, hvor B117 dominerer, har passert 100.000 covid-19 relaterte dødsfall og London fikk på det verste en ny covid-19 pasient hvert 30. sekund. Det er alarmerende.

På bakgrunn av kunnskap om viruset i det første pandemiåret er rådet til Baker og McKee, begge professorer i folkehelse, i the Guardian 28.1, er også å utrydde viruset. De har et helsemessig og samfunnsøkonomisk perspektiv. Kina, New Zealand og andre stater som fulgte strategien å utrydde covid-19 kom best ut på alle måter med lave dødstall og sykdom, mindre belastninger på helsevesen og samfunnsøkonomi og mindre nedstengning. Mønsteret er hvis smitten først får bre seg, er den vanskelig å snu, også med hard nedstengning. Covid-19 bør også stanses fordi den rammer ulikt, og øker sosioøkonomisk ulikhet. Baker og McKee sier det vi kalte nye «bølger» av viruset hittil skyldes regjeringers handling eller inaktivitet, ikke virusets oppførsel. Først med mer smittsomme covid-19 virus i omløp kan vi reelt snakke om «den andre bølgen».

I Norge har covid-19 hatt høye kostnader, men sammenlignet med Europa ellers har befolkningen samlet kommet heldig ut helsemessig og sosioøkonomisk med lavere dødsfall enn normalt, relativt sett færre smittede og alvorlig covid-19 syke, mindre press på helsevesenet og kortere nedstengning. Vaksinene som blir gitt fremover er dokumentert å hindre sykdom, men ikke smitte. De kan ikke erstatte smitteverntiltak, som også har vist seg å fungere effektivt i Norge. Nå er det kritisk at smittesporing og smittevern møter utfordringen den «britiske» B117-mutasjonen av covid-19 stiller.

Kommentarer til denne saken