Gå til sidens hovedinnhold

Kulturrådets tilsløring av tall

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lars Petter Hagen, rådsleder i Kulturrådet, skriver i et innlegg i Nordlys den 1. februar at «Heldigvis viser tallene en ganske annen virkelighet» Tallene han refererer til er Kulturrådets egne tall som han mener viser at Nord-Norge får sin andel av scenekunstmidlene.

Innlegget er et svar på en debatt som startet med at Ferske Scener dokumenterte at en forsvinnende liten del av støtten til flerårige scenekunstprosjekter går til kompanier nord for Trondheim.

Men tallene viser ikke en ganske annen virkelighet. Virkeligheten som tallene viser er denne:

Av 500 millioner som er bevilget fra ordningen som nå går under navnet «kunstnerskapsstøtte» har ikke ett øre funnet veien nordover de siste ti årene. For flerårig prosjektstøtte er tildelingsprosenten i KRONER OG ØRER 0,84%.

Vi har oversikt over tallene fra 2011, men om man går inn i tallene for de siste 20 årene så vil ganske sikkert mønsteret være det samme.

Når det gjelder støtten til enkeltstående, mer kortvarige, prosjekter er tildelingene på 4,5% før siste tildeling i desember 2020. Med velvilje begynner dette å nærme seg hva det burde være, hvis man tar hensyn til at Nord-Norge har 9% av befolkningen i Norge.

Tallene Hagen viser til er tildelingsprosent av innkomne søknader fra de ulike fylkene i landet. Dette er mildt sagt tilslørende. I en slik statistikk teller en tildeling på hundre tusen like mye som en flerårig tildeling på mange millioner i året. Tildelingsprosenten som Kulturrådet bruker MÅ suppleres med hvor mye penger som bevilges.

I vår kritikk snakker vi om de store, flerårige tildelingene. Det er de som virkelig betyr noe, og som gir arbeidsro, fokus og utvikling. Dette er tildelinger i størrelsesorden 1-4 millioner i året. Enkelte av landets kompanier har hatt en slik tildeling i over 12 år. Dette er midler som er helt avgjørende for at et felt skal overleve på sikt. Det er disse midlene som i flere tiår ikke har funnet veien nordover.

Og hva betyr det egentlig. Det at vi ikke har hatt tilgang på disse midlene i nord. Hva har vi mista? En langvarig støtte handler ikke bare om det enkelte kunstnerskap, men det har også mye å si for veksten RUNDT de som får. Det gir fokus og anerkjennelse og det gir sjøltillit til hele det lokale og regionale feltet.

Noe vi er helt enig med Hagen i, er at fagutvalgene som bestemmer tildelingene i Norsk Kulturråd består av dyktige fagfeller fra hele landet. Det er ikke snakk om noen «Oslo-boble». Men det at det sitter en representant fra Nord-Norge i et utvalg, er i seg selv ikke nok til å si at prosjekter i distriktene blir behandlet likeverdig. Det er ikke gitt at en representant fra Mo i Rana har kjennskap til utviklingen i Tromsø eller Kirkenes. De får ikke midler til å reise, og heller ikke dekket utgiftene ved det.

Og det bør heller ikke være sånn at det forventes at representantene fra nord skal fungere som forkjempere for all nordlig scenekunst, like lite som man krever at representanter fra Viken og Oslo skal heie på alt fra Oslo-området. Ønsker man geografisk spredning av de store midlene, må man se på virkning av ordningene over tid, og det må justeres om åpenbar skeivfordeling oppstår.

Til slutt: når det gjelder det konkrete grunnlaget for å vurdere Ferske Sceners søknad så skriver Hagen at administrasjonen i Kulturrådet «har sett mye av det Ferske Scener har produsert de siste årene. Når de hevder at de ikke har blitt sett av Kulturrådet så stemmer altså ikke det»

Etter det vi vet, har den administrativt ansatte scenekunstkonsulenten sett vårt arbeid to ganger de siste årene, mens ingen fra utvalgene. Det er verdt å merke at det er utvalgene som vedtar tildelingene, ikke scenekunstkonsulenten.

Kommentarer til denne saken