Gå til sidens hovedinnhold

Kritikkverdig håndtering av varsling og mobbesaker i Tromsø kommune

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Viser til avisomtale av Rita Esperø Hansen sin sak hvor resultatet av arbeidsgivers håndtering av varslersaken med påfølgende trakassering er invaliditet og uføretrygd. Hun er en av flere Tromsø kommunens ofrer utsatt for inkompetanse, benektelser og saksbehandlingsfeil.

Saken ble ført for tingretten i november, hvor det ble fremlagt beviser om at både varsling og påfølgende trakassering var et faktum.

Mobbing dekkes av begrepet trakassering og er brudd på arbeidsmiljøloven § 4 – 3 tredje ledd. Prinsipper ifm. håndtering av mobbesaker er kontradiksjon, dokumentasjon og forsvarlig saksgang. Rekkefølgen i prosessen: 1. undersøkelse, 2. konklusjon 3. gjenoppretting av forsvarlig arbeidsmiljø (hvis det konkluderes at mobbing fant sted), beklagelse overfor mobbeofferet, pluss adekvate reaksjoner over den/de som mobbet. Man starter ikke forbedringsprosesser, eller utvanner saken til å gjelde hele arbeidsmiljø, men undersøker det som skjedde i denne konkrete saken (faktaundersøkelse). Forbedringsprosesser som er del av det systematiske HMS arbeidet i en enhet, er ikke den rette saksbehandling ifm. mobbesaker.

I dommen (sak 19-191428TVI-NHER) avsagt 21.12.2020 i Nord–Troms tingrett, som jeg fikk tilsendt i anonymisert form, finnes det følgende opplysninger om «håndtering» av denne konkrete mobbesaken:

Sitat fra referat, møte 20.6.2012 med rektor, lokalt verneombud, representant for bedriftshelsetjeneste, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet pluss kollegaene som baksnakket Esperøe Hansen (side 6 i dommen).

«Det oppleves fra de som ble beskyldt for mobbing og trakassering at det er veldig urettferdig, og hver og en av de kjenner seg overhodet ikke igjen i at dette skulle være noe som de kan ta selvkritikk for»

Det siteres fra avisoppslag av 14.8.2014 (side 6 i dommen): «Han avviser at mobbing er et problem ved skolen men erkjenner samtidig at det kan være gnisninger.»

Det siteres fra møte 16.8.2012 (rektor, Utdanningsforbundet og F til stede): «Det er likevel ikke noe som tyder på at det er noen som har mobbet eller trakassert» (dommen side 7).

Det siteres fra rektors avisinnlegg i 2012 (dommen side 8 og 9):

«Utdanningsforbund, arbeidsmiljøtjenesten i X kommune og skolen konkluderte med at det ikke har foregått mobbing av ansatte ved skolen.»

Håndtering av mobbesaker i Tromsø kommune historisk perspektiv.

I et avisinnlegg under tittelen «Selvinnsikt» skriver forfatteren i 2006 om Tromsø kommunes personalpolitikk: «Ansatte som har kritiske innspill (…..) blir fortiet, frosset ut og tvunget til sykemelding, stillingen blir en belastning for etaten og derved lagt død.» og «I ettertid fremstår det nesten okkult at et betydelig antall personer gjennom mange år forteller at de er usatt for overgrep og trakassering av arbeidsgiver, samtidig som det er totalt fremmed for ledelsen.»

I 2008 etablerte en person Nettverk Mot Utstøting fra arbeidslivet (NMU) i Tromsø. Til møtene kom bl. a traumatiserte, sykemeldte, og på vei til uføretrygd ansatte fra Tromsø kommune, utsatt for arbeidsgivers «håndtering» av kritikk/varsling. Vi skrev et opprop om mobbing og trakassering i arbeidslivet og sendte det til statsministerens kontor.

På bakgrunn av mine egne opplevelser, pluss de historier jeg fikk kjennskap til i NMU, sendte jeg 23.5.2010 et 5 siders lang brev til Arbeidstilsynet Nord med tittelen «Varsling om kritikkverdige forhold i Tromsø kommune», undertittel «Mobbing i Tromsø kommune – av varslere, varslernes støttespillere og ansatte som fremmer anklager om mobbing». På denne tiden kom også mye kritikk av kommunens arbeidsmiljø i media ifm. den såkalte «fengselskonflikten» hvor fengselslege Kjetil Karlsen varslet om selvmordsfare hos innsatte i Tromsø fengsel og ble suspendert av kommunen over telefon. Samme år sendte fire leger bekymringsmelding til Arbeidstilsynet om pasienter som ble syke og utstøtte pga. kommunens håndtering av konflikter

I 2011 startet Arbeidstilsynet en omfattende systemrevisjon i Tromsø kommune som resulterte i seks pålegg, bl.a. om å gjennomgå og revidere div. rutiner. Rutinene ble revidert, saken lukket og avsluttet – og så fortsatte kommunen som før.

I 2012 foretar kommunen en ny kritikkverdig og helseskadelig «håndtering» av mobbesaken på Sommerlyst skole.

I 2015 avdekkes skandalen i flykningtjenesten, der 13 ansatte varslet i mange år uten å bli hørt. Alle sluttet i kommunen. Saken resulterte i en ny revidering av varslingsrutiner i 2017.

I årene 2018 -2020 «håndterer» kommunen saken i oppfølgingstjenesten på Lagenes og Dreis. Det informeres at kommunen skal på nytt revidere varslerrutiner.

Det ser ut at det viktigste er å opprettholde illusjoner og glansbilde hvor skrevne rutiner, uavhengig hvor mange ganger de «revideres» samsvarer ikke med praksis.

Kommentarer til denne saken