Etter to måneders drift i 2022 foreligger det ikke noe regnskap for 2021 og det er helt i det blå når det vil kunne foreligge. Videre foreligger det ikke noe budsjett for 2022 etter to måneders drift. Det er heller ikke angitt noe nærmere tidspunkt for når det som mangler av budsjetter og regnskaper for 2021 og 2022 vil se dagens lys. Sannsynligvis må vi vente til mai måned før noe regnskap og budsjett vil foreligge. Inntil videre må vi nøye oss med fragmenter av noe som forsøkes skjult. Hvis dette hadde skjedd i de organisasjoner vi har jobbet i, så ville det garantert fått konsekvenser for den øverste ledelse og etter hvert også i de enkelte foretakene. Men i Helse Nord kan man tillate seg hva som helst uten at det får noen konsekvenser.

Verst er nok situasjonen i Finnmarksykehuset. Det ser ut til at man kan komme ut av 2021 med et driftsunderskudd på nærmere 130 mill kroner. Noe saldert budsjett vil det nok ta ytterligere 2-3 måneder å få utarbeidet. Og nå er direktøren sluttet for å påbegynne oppryddingen i ved Nordlandssykehuset i Bodø. Det framstår som en ganske så håpløs oppgave fordi problemene går langt tilbake i tid. Da Staten ga lån i 2019 til Nordlandssykehuset var det satt et vilkår om effektivisering. Det har ikke skjedd, noe statsråd Kjerkol har informert Stortinget om for lengst. I siste styremøte ble gevinstrealiseringen av investeringen i bygg i Bodø etterlyst. Ingen i styret eller administrasjonen kunne gi noen forklaring på det. Så her er det investert milliardbeløp uten at man kan redegjøre for hvilke effekter det har hatt.

UNN er det eneste foretaket som har maktet å saldere budsjettet, men foretaket har ikke penger til kjøp av utstyr annet enn å erstatte det som må kasseres. Og halvparten av anskaffelsesbudsjettet skal allerede være disponert. Underskuddet for 2021 er foreløpig anslått til ca 60 mill kroner med et avvik ift budsjett på ca 120 mill kroner.

Helse Nord har brukt 415 mill kroner til vikarer i 2021 og med en vekstrate på 70 % over to år. Lønnskostnadene øker sterkt uten at det registreres noen økt aktivitet. Det betyr at produktiviteten faller over tid og at underskuddene bare vokser.

På grunn av mangelfulle budsjetter eller store feilbudsjetteringer har man opparbeidet en kassekredittgjeld på 1800 mill kroner så langt. På grunn av mangelfulle og ineffektive tiltak vil nok bruken av kassekreditt øke i Helse Nord og foretakene. Og når man i Helse Nord sikter på et overskudd på 250 mill kroner i den nåværende økonomiske situasjon, er det meget gode grunner til å stille spørsmålstegn ved realismen.

Det er fire hovedgrunner til denne sørgelige utviklingen. For det første har det ikke noen fokus på gevinstrealiseringen verken i «konsernet» eller i foretakene. Det kom klart fram i første styremøte på nyåret i Helse Nord der ett av de nye styremedlemmene spurte om dette med gevinster og fikk til svar at noe slikt foreligger ikke.

For det andre er virksomhetsstyringen for øvrig svært mangelfull der man har gått til det skritt å tilsette ca 1000 personer under pandemien. Dette kan ha kostet Helse Nord et beløp i størrelsesorden 1 – 1.5 mrd kroner uten at det har gitt noe annet enn et produktivitetsfall. Også dette har statsråden bedt om blir ryddet opp i. Noen oversikt over størrelsen på produktivitetsfallet foreligger ikke, men det kan være betydelig og henger sammen med den nevnte økningen i bemanningen.

Et tredje problem er at alle byggeprosjekter har svære kostnadsoverskridelser ift hva som egentlig var beslutningsunderlaget. Vi snakker om flere milliarder kroner. Eksempelvis ble sykehuset på Kirkenes ble tatt i bruk i 2018, men er fortsatt ikke ferdig stilt. Det er framkommet at man tidligere utelot aktiviteter og arealer for å spare kostnader og så viser det seg at dette må med likevel for å få sykehuset til å fungere best mulig. Det fjerde momentet er fraværet av økonomiske analyser og relevant risikostyring som en del av bedriftskulturen så vel i Helse Nord som i foretakene.

Med dette som bakteppe blir utsagnet om å lage Norges beste lokalsykehus på Helgeland en ren besvergelse uten noe som helst troverdig innhold. Også Helgelandssykehuset er ute av kurs. Man mangler 40-50 mill kroner på å saldere budsjettet for 2022.

Det som særlig slår ut på HSYK er dette med mangelfulle analyser og fravær av risikovurderinger. Man har innført en klinikkorganisering uten noen som helst analyse av gevinster. Man har vedtatt å flytte hovedkontoret til Sandnessjøen uten å vite noe om kostnader og risiko annet enn at registrering av adresseendringen i enhetsregisteret i Brønnøysund ikke koster noe. Man skal flytte de tjenester som i dag ytes i Mosjøen uten at kostnader og gevinster ved det er klarlagt. En enkel velferdsøkonomisk betraktning viser at det er et tapsprosjekt fordi ca 52000 helgelendinger får det verre, mens ca 13000 personer fra HALD-kommunene får det bedre. Enda verre er at HSYK bevisst har valgt å se på de optimaliseringsmuligheter som ligger i ett sykehus på tre lokasjoner. Når budsjettet sprekker og man mangler penger kan det skyldes manglende oversikt og kompetanse på intern optimalisering mellom flere lokasjoner. I stedet for å gjøre det så gjør man det som oppfattes som politisk korrekt, nemlig å understøtte den minst effektive sykehusenheten i HSYK som er sykehuset i Sandnessjøen koste hva det koste vil.

Nå venter vi spent på når statsråd Kjerkol griper inn og starter oppryddingen etter Bent Høie. Det er ikke mulig å gjennomføre alle investeringer som planlegges fordi det ikke er økonomi til det. Det går an å starte der allerede nå. Tiden for å gripe inn fra statsrådens side er overmoden.