«Vil vi ha krig», spør Kari Elisabet Svare i Nordlys av 24. febr. 2022. Mens papiravisa gikk «i trykken» om kvelden den 23. gjorde Putins russiske styrker de siste forberedelser til angrepet. Kl. 0400 24. februar ble angrepet satt i gang. «Vil vi ha krig?», spurte K. E. Svare, og krigen kom enten vi nå ville det eller ikke.

Men hvem har skylda? K. E. Svare er ikke i tvil: Det er amerikanerne!

I min levetid har minst to generasjoner Amerika-hatere fått kilometervis med spalteplass i våre aviser, og «døgn» av timer i TV og radio til å preke sin filosofi. I kronikken til K. E. Svare finner jeg argumenter brukt mot USA i både Cuba-krisen, Vietnam-krigen og de siste krigene i Midt-Østen. Noen argumenter minner meg også om kommunistene i min slekt og i vår omgangskrets på 1950 og 60-tallet. Disse menneskene var gode og samfunnsengasjerte mennesker, la det ikke være noen tvil om det. Men for å være medlem i Norges kommunistiske parti så måtte man være enige i den politikk som til en hver tid ble utmeislet i Moskva av moderpartiet. Og å forsvare ledelsen i Moskva - uansett. Derfor var det til tider nærmest pinlig å høre dem når de etter hvert forsvarte Moskvas intervensjoner, i DDR 1953, Ungarn 1957 og Tsjekoslovakia 1968.

K. E. Svare følger i så måte tradisjonen når hun sier: «Vår presse overser de nynazistisk og facistiske krefter som er virksomme i Ukraina».

Det er vel omentrent ordrett det Putin selv nyss uttalte!

Videre heter det: «Nå har russiske fredsstyrker entret de to utbryterrepublikkene for å avverge folkemord». Ikke bare er dette nesten ordrett fra Putin. Det likner til forveksling den norske venstresides propaganda under Vietnam-krigen. Om den freds-frembringende nord-vietnamesiske general Giap og hans fredsbevarende arme som «freds-kjempet» seg gjennom Sør-Vietnam før han til slutt «freds-inntok» hovedstaten Saigon, i freds-året 1975!

Angrepet på og krigen i Ukraina i dag, gir meg et tilbakeblikk inn i min barndom. Året er 1948, jeg fyller 7 år og står på en «skammel» for å rekke opp til en begredelig batteri-radio som rapporterer fra blokaden av Berlin. Stalin hadde bestemt seg for å «sulte ut» amerikanerne i Vest-Berlin, og hadde innført blokade over land. Alle forsyninger måtte komme luftveien, og reporteren fortalte om transportfly som landet på Tempelhof flyplass hvert andre minutt. Jeg hadde til da ikke sett andre fly enn postflyet som fløy nord og sør gjennom Tromsøysundet. Men jeg hadde en livlig fantasi, og kunne glatt forestille meg hvordan disse transportflyene kom inn for landing, - på rekke og rad.

Dette var som sagt den første nyheten jeg «oppfanget». Jeg er nå over 80 år, og i dag undrer jeg meg: Vil den siste nyheten jeg hører også handle om russere og amerikanere som prøver å «kverke» hverandre? Den siste, før jeg selv entrer leideren til «Den evige fred?»