Det er krenkefest i Norge for tiden. Krenkejegere, ofte tilsluttet diverse organisasjoner, finansiert over skatteseddelen, jobber på spreng for å endre historien, og for å finne en eller annen de kan trykke ned i søla, eller henge en merkelapp på. Og vi andre går rundt og tør nesten ikke å skrive leserinnlegg lenger i frykt for at det man skriver blir oppfattet krenkende av kreative tenkere. Vårt frodige nordnorske språk er under press.

Og jeg sitter her og undres på hvorfor jeg ikke er med på den festen. For sant og si, så har jeg ikke følt meg særlig krenket siden den tiden hybel annonsene inneholdt setningen: «nordlendinger uønsket» Jeg var ung og lettkrenket den gangen. Men det er lenge siden og i min alder har evnen til å glemme særdeles gode vilkår.

Så jeg undret meg over hva som er galt med meg som kan leve i denne forvirrede verden uten å bli krenket, mens avisene er fulle av historier over menn, kvinner og grupper som føler seg krenket, eller velger å bli krenket på vegne av andre.

Og mens jeg filosoferer over emnet, ser jeg en reklame for pepperkaker. Kaker formet som menn og kvinner. De er riktignok brune, og det i seg selv må jo være en krenkelse for en eller annen. Og de skal jo spises også. Ofte av hvite middelaldrende menn. En form for kakekannibalisme, kan man si. Plutselig følte jeg meg krenket på vegne av en stor gruppe mennesker.

Og det bakes over en lav sko i disse tider. Ett av bakverkene har fått navnet «fattigmann». Plutselig ble jeg krenket igjen. På vegne av alle menn som er i en vanskelig økonomisk situasjon, vil jeg ha meg frabedt i å bli assosiert med et bakverk. Og det skal attpåtil spises. Og det skal ikke forundre meg at også majoriteten av de som spiser dette bakverket er middelaldrende hvite menn som ikke evner å tenke og forstå at de er i ferd med å krenke sitt eget kjønn.

Og når jeg tenker meg om, så føler jeg meg ganske krenket på vegne av vår konge. Kongen er overhodet i vårt demokrati. Men av en eller annen grunn velger media å omtale de verste forbrytere på denne planeten som forbryterkonge, narkotikakonge, smuglerkonge og det som verre er. De er da slett ingen konger. De er brutale kriminelle, og burde benevnes deretter.

Jo mer jeg filosoferte, jo mer krenket ble jeg. Mørket senket seg over meg. Jeg så for meg at nu er det slutt på å snyte meg når jeg er ute å går i fjellet, i frykt for at klysen skulle havne på en eller annen gruppes hellige grunn, og dermed bli krenket.

Så jeg bestemte meg for å ta en CTRL-ALT-DELETE, eller bedre kjent som "rykk tilbake til start". Og så håper jeg at jeg igjen får høre ord som «jævla nordlending», og «svarte faen» uten at det blir behov for å springe til avisen og forlange at historien skal omskrives og at statuer skal rives.

Etter å ha tenkt meg om så tror jeg at jeg avstår fra å delta på den festen som foregår. Og uten at jeg har noen tanker om å krenke noen, så drister jeg meg til å ønske leserne, i disse mørke tider, en riktig fin og hvit jul, med eller uten brune pepperkaker.