• Åpent brev til Tromsø og Balsfjord kommuner, lokalpolitikerne og deltakerne i kystsoneplanarbeidet - om høringsutkastet "Revidert kystsoneplan for Tromsøregionen". Fra Nettverket grunneierlag og bygdelag i Malangen, Straumsfjorden og Balsfjorden

De inngrepsfrie fjordsystemene er sammen med kulturminner, kulturhistoriske anlegg, marint verneområde og Ramsarområder et stort potensiale for forskning, kunnskapsformidling og verdiskapning. Dette gir muligheter på internasjonalt nivå, som kommunene og andre offentlige instanser må ta ansvar for å sikre for framtida. Fotavtrykket fra oppdrett-havbruk er for brutalt for natur og kultur og framtidig næring og bolyst. Vi ønsker oppdrettsfrie fjorder og forutsetter at samtlige foreslåtte lokaliteter i de tre fjordene tas ut av planen, se oversikt i vedlegg.

Det er særdeles overraskende at man i høringsutkastet til Kystsoneplanen har valgt å foreslå hele 18 nye lokaliteter til oppdrett/havbruk, enda til i fem oppdrettsfrie fjorder: Indre Malangen, Straumsfjorden, Balsfjorden, og Råsa (mellom Nordkvaløya og Helgøya) samt Fugløyfjorden. Vi ser med bekymring på andre fjorder i regionen og håper de blir ivaretatt. Balsfjorden, Straumsfjorden og Malangen er unike og må sikres mot alt oppdrett og havbruk som kategori NFFF-områder.

Vår tilnærming er:

  • Fjordene med rent vann og levende liv med plankton og raudåte, fugl og fisk, farleder og naturskjønne autentiske kulturlandskap har stor verdi for identitet, bolyst og folkehelse samt fiske og reiseliv.
  • I dag er det svært få oppdrettsfrie intakte fjordsystem i landet. Balsfjorden, Indre Malangen og Straumsfjorden er unike i så måte.
  • Føre-var prinsippet (jf. naturmangfoldloven § 9) må legges til grunn for å ivareta biologisk mangfold og leveområder og de spesielle bestander av laksefisk, sild, lodde, krepsdyr og skjell.
  • Verneområdene av internasjonal verdi som Balsfjord Wetland Systems, Ramsar og marint verneområde i Rystraumen må ivaretas gjennom aktiv forvaltning.
  • Oppdrett medfører stor risiko for irreversible skader på store verdier naturmangfold og økosystem med rødlistearter, og er ikke forenelig med bærekraftsmålene.

I dag har man nok kunnskaper om hvordan oppdrettsindustri gir negativ påvirkning på naturlige bestander og sårbare marine økosystemer, dreper krepsdyr, reker og skjell, sprer smitte og hindrer ferdsel og fiskeriaktiviteter. Om høringsutkastet blir vedtatt vil det tilsi dramatiske og irreversible endringer. Videre vil både Tromsøregionen og Troms miste sine oppdrettsfrie fjorder. Dette vil ikke være bærekraftig, verken miljømessig, økonomisk eller sosialt. Det er også helt unødvendig.

Utover å imøtekomme ønsker fra oppdretts- og havbruksselskap og politiske føringer fra nasjonalt og regionalt nivå, kan vi ikke se at det er lagt fram noen begrunnelse for forslaget om flere lokasjoner. Som kartet viser er det i dag svært mange anlegg i regionen og i Troms.

Tromsøregionen har overflod av naturlig fisk fra fiskeriene og kjøtt fra landbruk og reindrift, og sysselsettinga er god. Oppdrett er ikke nødvendig for matvareberedskap og er derfor ingen samfunnskritisk virksomhet. Derimot er det viktig å sikre befolkninga forutsigbarhet og trygghet om at de får beholde vakre fjordlandskap og reine fjorder i framtida. Det er viktig å sikre fjordsystemenes verdi og potensiale for forskning og kunnskapsbaserte opplevelser.

Kystsoneplanens mål må etter vårt syn være forankret i et verdigrunnlag slik:

1. Sjøområdene skal ha reint miljø, og vannmassene skal ha høy kvalitet.

2. Fiske inkludert sjølaksefiske og rekefiske og tradisjonell ferdsel med båt, friluftsliv og kultur er hevdvunne rettigheter som skal ha første prioritet i fjordene.

3. Kystsonen skal forvaltes i pakt med prinsippene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft og Føre-var prinsippet (jf. naturmangfoldloven § 9)

4. Virksomheter og inngrep som gir risiko for forurensing, sykdom eller skade på naturlige bestander og økosystem i sjø og strandsone er ikke tillatt.

Disse målene bør også tas inn i samfunnsdelen og arealdelen i kommuneplanene.

Vi forventet å finne beskrivelser av de ulike fjord- og kystavsnittene med deres naturlige og kulturelle særpreg og sårbarhet. Slike beskrivelser er vanskelig å finne. Siden regionens storslåtte fjordlandskap og unike systemer hverken er beskrevet eller framhevet, mangler planutkastet det nødvendige grunnlag for analyse og beslutning.

Lokale forhold er fremhevet i de ulike lokale innspill, her framhever vi noen problemstillinger som krever særskilt aktsomhet.

Balsfjord Wetland System Ramsar Site No. 24 med Sørkjosleira, Kobbevågen og Grindøysundet naturreservater er internasjonalt viktige lokaliteter for trekkende fuglearter. Rystraumen, Rossfjordstraumen og Ytre Karlsøy er marine verneområder.

Indre Malangen er nasjonal laksefjord med Sandselva, Rossfjordvassdraget og Målselvvassdraget, som fra Rostajávvri og Leina ut Malangen til Malangsgrunnen er den største vannstrømmen i Troms. Sørbotnelva, Andersdalselva, Vollelva, Laksvatnvassdraget, Nordkjoselva er lakseførende, og i fjordene er gode bestander av sjøørret og sjørøye. Pukkellaks gir nye og store utfordringer i fjorder og vassdrag. På den positive sida representerer denne fisken muligheter for kommersialisering.

Naturskjønne, autentiske landskap uten oppdrettsanlegg er av de viktigste råvarene for naturbasert reiseliv. Tilrettelagt kunnskapsformidling er en mulighet.

Ambisjonene for kystsonen må gis et løft, og prosessen må gis bedre beslutnings-grunnlag og lokal forankring. Det er ingen samfunnskritisk oppgave å sikre oppdrettsselskap tilgang til sjeldne urørte lokaliteter og fjorder. Bærekraftig forvaltning og kommersiell virksomhet basert på natur vil kreve nytenking og innsats på tvers av administrative og faglige grenser. Lokal kunnskap og medvirkning er en viktig faktor.

For detaljer viser vi til uttalelsene fra lokale lag, grunneiere og enkeltaktører som alle går sterkt mot oppdrett. Vi er kjent med at flere organisasjoner innen fiskeri og naturvern har sendt kritiske merknader. Vi minner om underskriftskampanjen mot oppdrett sendt Balsfjord kommune i 2014, og søknader om dispensasjon for anlegg i Straumsfjorden nær vernesone som ble avslått i 2014. Vi ber våre tillitsvalgte sørge for at lokalbefolkninga og bærekraftsmålene ikke blir tilsidesatt til fordel for selskap som ønsker å overta områder og rettigheter som tilhører kystallmuen.

Vi ønsker oppdrettsfrie fjorder. Vi er opptatt av forvaltning og tiltak som fremmer verdiskaping, da forankret i kunnskaper og natur- og kulturverdier i landskapet. Her er det åpenbare muligheter og uløste oppgaver som krever samspill mellom offentlige instanser, grunneiere, frivillige og næringsaktører - på tvers av formelle og faglige grenser. Dette vil vi gjerne bidra til. Motstanden mot oppdrett har utløst dannelsen av vårt nettverk i tre fjorder og fire kommuner. Vi håper at kommunene og andre ser nettverket som en ressurs og ny mulighet.

Vi ber om at man ikke kjører en forhastet prosess videre. Vi har tema og forslag som vi vil drøfte nærmere og ber om et møte med styringsgruppa og arbeidsgruppa for kystsoneplanen.

Vennlig hilsen:

Nettverket grunneierlag og bygdelag Malangen, Straumsfjorden og Balsfjorden rundt

Tennskjær og Gjøvik bygdelag ved Odd Jarle Olsen
Rossfjordvassdragets grunneierlag ved Tore Moheim
Rossfjord grendeutvalg ved Ole Henriksen
Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget ved Odd-Helge Utby
Aursfjord og omegn grunneierlag SA ved Mikal Kjeldsen
Østre Malangshalvøya grunneierlag ved Geir Vollsæter
Malangen grunneierlag ved Knut Are Johansen
Meistervik grunneierlag ved Silje Jakobsen
Sagelvvatn utmarkslag ved Hans Arnulf Haug
Balsfjord bonde- og småbrukarlag ved Inske de Buhr
Markenes og Sørkjos grunneierlag,Daniel Kjæreng
Nordkjosbotn grunneierlag ved Niklas Abrahamsen
Laksvatn fiskelag ved Ronny Jordnes
Selnes-Svartnes utviklingslag, arbeidsgruppa, ved Anita Helene Karlsen
Vikran utviklingslag ved Hilde Ovesen
Straumsbukta grunneierlag ved Leif-Inge Bårdsen Andersdal og Kristofferjord utviklingslag ved Jørgen Johansen
Andersdal utmarkslag ved Harry Nilsen
Innlandet utviklingslag ved Camilla Slaatbråten
Selnes gård ved Inske de Buhr
Hestnes gård ved Bård Andreassen
Storbukt gård ved Anita Karlsen
Nordberg gård ved Ragnhild Sandøy (sekretær)