Gå til sidens hovedinnhold

Kraken på havets bunn har  gjenoppstått

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For år tilbake leste jeg en interessant artikkel av Håvard Dahl Bratrein, publisert i tidsskriftet OTTAR. Her beretter han om hvordan stedsnavn som begynner på Krak- og Krake- har sin opprinnelse.

Kraken er et vesen med opprinnelse i folketroen, og de nevnte stedene er kalt opp etter han. Hvis en båt forliste eller grunnstøtte, sa man gjerne et båten kraket. Kraken var et farlig sjøuhyre på havbunnen. Fisket man på grunnere vann enn tolv favner, var det fare for at Kraken ville bite på kroken. Og i følge Dahl Bratrein rammet ulykken noen fiskere som av vanvare fisket på grunt vann. Selveste Kraken beit på kroken, og det blei kamp på liv og død. Etter mye slit og møye seiret fiskene, avlivet uhyret og lot det synke til bunns. Uhyret råtnet og forpestet stedet og gjorde den fiskerike grunnen til en livløs ørken.

Kraken tror vi ikke lenger på, men et lignende og mer effektivt uhyre, oppdrettsnæringen, har erobret fiskegrunnene med langt større ødeleggende effekt. Og mens husstander pålegges slamavskiller for å rense kloakken, forurenser fiskefarmene uhindret og legger haugevis av fiske avføring og fôr som har synket forbi velfødde laksemunner. Nylig ble det bekreftet at utslippene fra slike anlegg utgjør det dobbelte av hele landets utslipp fra boliger.

Kraken har gjenoppstått, langt mer effektiv, som fiskefarmere, og den erobrer havet. Nord i Kvalsundet finner man en av forurenserne. I Grøtsund den andre. Med den sterke strøm som finnes i sundene våre, er det nærliggende å anta at råtnende avfall føres av sted og blir en sterk miljøforurensing. I tillegg blir giftige kjemikalier til avlusing av laksen spylt på havet.

Et eksemplet på miljøødeleggelsen er Håkjerringholmen som i sin tid var et eldorado og næringsvei for fiskere. Holmen og det tilstøtende hav er blitt et stille sted. Mye tyder på at det yrende næringsgrunnlaget for fugl og fisk er borte. Matfatet er tomt, og de beitende større predatorer rømmer. Småsild, sil og annen småfisk som er næring for fugl og fisker antas å være borte. Skyldes dette forurensning? Eksempler fra livløse, fiske tomme fjorder og sund bekrefter antagelsen.

Med mislykket og feilplassert valgflesk skryter miljøminister Sveinung Rotevatn om vern av Lopphavet. Forurensningen av våre fjorder og sund er ikke i hans interesse. Det virker meningsløst at departementet konsentrerer seg om et havområde, hvor resultatet kan bli strenge restriksjoner, mens forurensning og utslipp av giftige kjemikalier fra oppdrettsnæringen tillates. Hvis miljøministeren tror at å reise på Lopphavet blir det store minnesmeket om hans kamp for miljøet, er han på ville veier. Magert valgflesk synker og kommer neppe til overflaten med heder og ros til Rotevatn.

Miljøpartiet De Grønne med fylkesleder Kriss Rokkan konsentrerer seg om å stoppe oljeutvinning til havs, applaudert av SV og Rødt. Hittil har ikke oljeindustrien medført store katastrofer. Allikevel roser vi Rokkan for hennes innsats for miljøet. Det ville gledet mange hvis hun også konsentrerer seg om utslipp fra oppdrettsnæringen. Oljenæringen har vært til stede lengre enn oppdrettsnæringen. På tross av et kortere intervall, er oppdrettsnæringen en langt større skade for miljø og livsgrunnlag . MDGs inngripen vil styrke partiets troverdighet. Det motsatte negative faktum er MDGs taushet. Og de har lite å vinne som klakør til de store forurensere som med Statsforvalterens velsignelse fortsetter å skade miljøet, mens våre politikere synes å være fraværende.

Kommentarer til denne saken