Gå til sidens hovedinnhold

Krafttilgang og industribygging – en glemt sammenheng

Artikkelen er over 1 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

De fleste politiske parti i Norge har skjønt at vi må ta samfunnet vårt i en grønnere retning, og her er industrilandet Norge godt skodd. Men dagens politikere og statlige selskaper synes samtidig å ha glemt at den nye industrien krever energi. Masse energi. Energi vi ikke har i dag.

Behovet for elektrifisering, hydrogensatsing og karbonfangst for å lykkes med det grønne skiftet diskuteres høylytt for tiden, noe som er svært gledelig. Det samme gjelder Norges gode mulighet til å ta en posisjon innenfor batteriverdikjeden og datasenterdrift. Men sammenhengen mellom energien som den nye industrien vil kreve og økt energiproduksjon, mangler fullstendig. Og dette energibehovet kommer på toppen av behovet som oppstår når vi etter hvert elektrifiserer hele samfunnet. Det gir stor grunn til bekymring.

Det at vi har uante mengder kraft til fri disposisjon i Norge, er en myte som må adresseres. Statkraft, NVE, Prosess21 og kraftforedlende industri med flere har for lengst vært ute og advart om at vårt såkalte kraftoverskudd snart er spist opp. Dersom politiske partier ikke lytter til eksperter i sitt eget embetsverk, energinæringen eller industrien, hvem lytter de til da og hvordan skal egentlig Norge dekke sitt behov for kraft i fremtiden? La oss håpe det er solide kilder og ikke useriøse interesseaktører med skremselspropaganda som virkemiddel, som blir faktagrunnlaget for politikerne når beslutningene tas.

Når mandatet til Statkraft historisk har gått fra å legge til rette for industrireising og skape arbeidsplasser og verdier for storsamfunnet i Norge, til å drive butikk på norsk kraft for å maksimere utbyttet til sine eiere, staten Norge, oppstår det problemer. Satsing på kraftutbygging i Norge er blitt nesten helt frikoblet industriutvikling. Vi har glemt vår industrihistorie når kraftoverskuddet selges for profitt. Det er på tide med en tydeligere kobling mellom industribygging og kraft igjen!

Norge har tatt en posisjon globalt når det kommer til å eksportere grønne industriprodukter. Men eksportunderskuddet vårt øker stadig, uten at fokuset rettes tilstrekkelig på hvordan vi kan øke eksporten fra landbasert industri for eksempel, en sektor som gjennom historien har levert over landegrensene våre i stort monn. Ambisjonene om at Norge skal bli verdensledende på ny grønn industri harmonerer også dårlig med den samtidige kunnskapsløse innstillingen til hvordan vi skal høste vår fornybare energi for å forsyne den nye industrien, og elektrifiseringen av samfunnet, med nødvendig kraft.

Jeg etterlyser en opplyst energidebatt i Norge hvor det går klart frem hvor energien vi trenger fremover skal komme fra når vi sier nei til landvind, nei til utbygging av nye vassdrag og tilsynelatende nei til atomkraft ved at vi ikke tør å ta debatten. Alle partier som mener noe om både dagens og fremtidens industri må også ha med seg energispørsmålet i sin politikk. Noe annet blir rene utopiske vrangforestillinger som ikke har rot i virkeligheten.

Norsk industris fremste konkurransefortrinn med god tilgang på grønn kraft er i ferd med å forsvinne. Imens sier vi nei til prosjekter innen fornybar energi som vind, som kan øke tilgangen på nettopp dette. Hvor lenge tør vi å la være å ta energidebatten her til lands når vi vet at tilgang på energi danner grunnlaget for industriarbeidsplasser og dermed vår felles velferd?

Kommentarer til denne saken