I Nord-Norge var eksempelvis summen av vannbeholdning i magasinene i uke 47 i år ca. 4 % høyere enn gjennomsnittlig vannmengde over de siste 20 år (median). I tillegg er det faset inn betydelig mengde vindkraft. Dette viser at kraftprisen burde vært redusert, ikke økt! Fra et markedssynspunkt skulle prisen normalt gått ned slik forholdet mellom et mulig tilbud og aktuell etterspørsel i Nord-Norge er for tiden.

Elektrisitet fra vannkraft er en tjeneste, ikke en vare, gjort tilgjengelig for fellesskapet. En tjeneste som kraftlagene skal prise på basis av sine drifts- og vedlikeholdskostnader, kapitalkostnader og avskrivninger. De fleste vannkraftverk i Nord-Norge, eksempelvis i Troms, er av en alder som gjør at den største delen av de historiske kostnadene, som var knyttet til veier, damanlegg, tuneller, maskinhaller, linjer, etc., er nedbetalt. De opprinnelige eierne, som var kommuner, fylkeskommuner og stat, har pliktig ved sine investeringer bidratt til at samfunnet skulle kunne fungere.

Disse eierne får sitt «utbytte» via skatteseddelen fra det samfunnet som er muliggjort ved hjelp av elektrisk kraft.

Lav pris på vannkraft i Norge er et konkurransefortrinn. Dette fortrinn er politikerne (på Stortinget) og kraftselskapene, i ferd med å skusle bort!

Markedsøkonomisk tenkning i norsk kraftforsyning, som startet med etableringen av Nord Pool for ca. 30 år siden, og i dag forsetter med økt overføringskapasitet til utlandet, burde fortelle enhver forstandig politiker at denne tenkning ikke ivaretar Norges konkurranseevne og norske arbeidsplasser.

Den øker i stedet for å redusere skillet mellom «fattig og rik» i vårt land. Det motsatte av det politikere på Stortinget hevder at de har som mål.

Hvor ble det av den innsikt norske politikere hadde da de stimulerte til utbygging av norsk vannkraft?

Kraftlagenes kunder er fysisk bundet til sin leverandør og må betale den pris for elektrisitet som kraftlagene forlanger.

Våre folkevalgte politikere på alle nivå, er pliktig til å medvirke til at prisen på den energi norske kraftselskap selger til sine lokale forbrukere er basert på de kostnadene selskapene har med den tjenesten de leverer til sine kunder lokalt. Ikke basert på den høyeste pris de kunne ha fått ved å selge kraften til utlandet.

Dette er mulig å få til både politisk og økonomisk. Det er opp til styrene i kraftselskapene til å beslutte at prisen på elektrisk kraft i det enkelte selskap skal være slik at den dekker kostnadene til selskapet.

Ikke basert på en pris i et internasjonalt marked som kraftlaget ikke kjøper all sin kraft fra.