Politikerne forsto muligens ikke hva de gjorde da vannkraft ble en vare på 90-tallet. Sannsynligvis forutså ingen at det skulle bli så galt som det har blitt. Men samtidig som Stortinget ble hasteinnkalt for å få orden på strømprisene, holdt regjeringa tyst om et høringsforslag som vil gjøre vondt verre. Det er knapt til å tro og faen så frekt.

I sommer har «Høring vedrørende forslag til endringer i fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet», ligget ute. (Jeg har nevnt det før.) Høringsfristen var 22. august. Forstår politikerne hva det betyr å si JA til dette direktivet?

Vi har gått på bløff etter bløff. Statsministeren er EUs og bransjens mann og lyver konstant og konsekvensfritt. Argumenter som benyttes for å bortforklare priskrisa er: Lite regn. Lav fyllingsgrad. Forsyningssikkerhet. Putin. Tysklands forhastede grønne skifte. Solidaritet med Europa.

Været var aldri et problem før Energiloven endret spillereglene: Fra forvaltning til forretning. Deretter har det gått slag i slag. Bransjen har fått styre alt for fritt med politisk velsignelse. Forsyningssikkerhet hadde vi allerede i 1993. Alle kabler siden har lagt til rette for maks profitt. Størst mulig inntjening er overordna mål. Til tross for nedtappa magasiner har strømmen blitt solgt ut. Solidaritet gelder finansmarkedet framfor landets innbyggere. Godkjenning av EUs direktiver har underveis redusert den nasjonale selvråderetten. Nå vil regjeringa i smug avgi mer.

Det er helt nødvendig med nasjonal regulering av kabler, eksport, fyllingsgrad, pris. Produksjon av norske ressurser, som i hovedsak er offentlig eid, truer bedrifter, virksomheter, folket med uhørte betalingskrav. Problemet er de vanvittig høye prisene, uforutsigbarheten, forskjellene mellom nord og sør. Krisa er strukturell og kan kun løses ved å endre dagens system.

Imens opptrer landets politiske ledelse som tåkefyrster. De hevder at markedet har tjent oss godt og skryter på seg nasjonalt ansvar. Det satt langt inne å sikre vannkapasiteten. Nå skal de kanskje det. Ellers vil de ha «Grønn omstilling.» Vindmølleskoger skal reises i full fart, helst før vi rekker å reagere. Den voldsomme motstanden mot Ernas storstilte vindsatsing fikk regjeringa til å sette konsesjonsbehandlingene på vent i 2019. Noe av det første Støre gjorde var å oppheve vedtaket og flytte møllene til havs. Det avslører hvem han i realiteten tjener, mens han liksom bryr seg om folkets beste.

Tusen vindmøller eller flere hjelper oss ikke det døyt så lenge dagens syke system lar markedspriser råde og vindbaroner sluse utbyttet inn i skatteparadiser. Forøvrig melder Solcellefabrikken Rec at de går dukken uten strømstøtte, men eieren er en styrtrik kineser, så da spørs det. Hadde han enda vært amerikaner. Uansett er det ren farse at dyr strøm skal hindre produksjon av alternative energikilder nå når regjeringens satser grenseløst på den slags.

Er Støre og Co så bakoverlent fordi det politiske flertallet for lengst har planlagt å kjøre gjennom endringene i nevnte høring. Vil det etterpå være godt som umulig, om ikke helt, å gjøre nasjonale vedtak?

Høyesterettsdommen fra oktober 2021, som ga samene medhold og slo fast at vindutbyggingen på Fosen var ulovlig, blir ikke fulgt opp. «Det vil ta tid å vurdere om vindkraftverkene kan bli stående», sa Marte Mjøs Persen. Handler det hele om å trekke ut tida til direktivet trer i kraft og kan overstyre selv Norges høyeste rettsinstans?

Enorme ressurser må til når 250 meter master av stål og betong skal reises. Levetida er omtrent 20 år og resirkuleringspotensialet begrenset. Kan slikt kalles fornybart? Vil vi at EU skal bestemme hvor mange vindmøller Norge skal bygge? Overstyre statsbudsjettet? Tvinge oss til å hastebehandle vindkraftkonsesjoner? Gi konsesjoner uten å konsekvensutrede? (Oppgradering av vannkrafta er ikke nevnt.)

Både politikere og bransjen lobber for tida intenst. Forteller at det haster, at vi må ha mer kraft, og det fort, ellers vil vi ende med underskudd. Når noen ymter frampå om folk vil støtte opp om voldsom kraftutbygging med de naturinngrep det innebærer når de høye prisene uansett vil bestå, svares det: «Mange nye arbeidsplasser. Det blir flott.»

Sannheten er at vi ikke har funnet den ultimate erstatningen for skitten energi. Alle midler så langt har haker. Alt skaper ytterligere avfallsproblemer. Og det behøves metaller og mineraler som finnes i begrenset mengde, hvorav mye befinner seg i amerikansk fiendeland. I USA-lojaitet har vi gjort disse til våre.

Dessverre ser finanseliten et særdeles lønnsomt potensiale i det «Grønne skiftet». Etter å ha blitt lurt utpå med snakk om at Norge skulle bli «Europas grønne batteri», burde vi ha lært. Det tragiske er at politikerne er villige redskap for finansspekulanter. Avtalen Statkraft har inngått med Deutche Bahn er en direkte hån mot sitt eget folk. Tretti øre kWt i 10 år. Frekt og direkte kriminelt.

Tenk om ti prosent av det som brukes på militære formål ble satt inn i intensiv forskning? Mennesker har klart å finne opp våpen som kan destruere kloden fullstendig samt sende romskip til mars. Da må det gå an å fremskaffe ren energi. Hvis viljen er der. I mellomtida vil det mest fornuftige være å begrense energibruket der det går an. Men det betyr tapt fortjeneste for multinasjonale konsern, som har mer makt enn de fleste er klar over.

Vi behøver ikke et endret fornybardirektiv, men endring i hvordan landet forvaltes og fungerer. (Jeg anbefaler å google «Dokument» og lese «Regjeringa med høring som lar EU overta Norge, mens alle er på ferie.»)