Utgangspunktet for vedtaket som har skapt så negative reaksjoner var behandlingen av to forslag om krafteksport som ikke var knyttet til kraftoverføring mellom landsdelene. Forslagene har vært grundig behandlet i Storting og regjering de siste månedene, før det altså var debatt i stortingssalen på torsdag.

Med andre ord, en solid og grundig demokratisk prosess.

Så på torsdag morgen fremmet Rødt et såkalt «løst» forslag, om å utsette bygging av overføringskabler mellom nord og sør. Dette forslaget ble det derfor også votert over, samtidig med saken om krafteksport, men uten noen behandling i komite i forkant. Forslaget ble stemt ned, med 88 mot 12 stemmer.

Hva er forklaringen på at dette vedtaket ble stemt ned, som tilsynelatende er et vedtak som vi fra nord intuitivt ville støttet?

Beslutninger om en så viktig sak kan ikke skje uten en grundig og forsvarlig saksgang og debatt i Stortinget. Det var opplagt for flertallet.

Det var derfor forslaget ble nedstemt.

Det er godt kjent at flere av Stortingsrepresentantene fra Nord-Norge en rekke ganger har tatt tydelig standpunkt for at overskuddskraften i nord skal brukes i nord.

Til fordel for industri, næring og folk. I nord.

Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte det samme da han nylig besøkte Tromsø. Både næringsministeren og olje- og energiministeren har også vært tydelige på dette punktet. Så sent som sist tirsdag ga sistnevnte klart utrykk for at et nytt strømnett mellom nord og sør, ikke er løsningen for strømkrisen i Sør-Norge, i en debatt på NRK.

Hurdalsplattformen er tydelig, rikelig tilgang på fornybar kraft skal fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri, og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.

Ifølge leder i Nordlys, har representantene fra nord, på tross av dette, stemt for å fremskynde utbygging av overføringskabler for strøm mellom nord og sør. De nordnorske representantene har ifølge Nordlys snublet og sviktet sine velgere.

Tror Nordlys virkelig på dette selv? Det har i alle fall fått kommentarfeltene til å koke med til dels sjikanøse og truende meldinger.

Noen grunnleggende fakta i saken må belyses: Statnett har ansvaret for drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for strøm i Norge. Statnett påpeker at det både er kostbart og tidkrevende å forsterke nettet mellom nord og sør i landet, og det er ikke snakk om et enkeltstående prosjekt.

Statnett har samtidig uttalt at de vil vurdere planene for nettforsterkninger mellom nord og sør i Norge nøye. Og ikke minst, Statnetts planer er nettopp planer. Nye tiltak må konsesjonssøkes hos energimyndighetene. Og som olje og energiministeren påpeker, det vil ta mange år før et eventuelt nytt nett er på plass, dersom det i det hele tatt besluttes. På det tidspunktet vil også overskuddskraften i nord være spist opp, av allerede innmeldt kraftkrevende industri – i nord.

Det kan heller ikke utelukkes at behovene for, og omfanget av nettutbygginger kan endre seg i tiden fremover. Etterspørselsvekst, ny produksjon, eller endringer i den geopolitiske situasjonen er faktorer som kan spille inn.

Det vil derfor være viktig, også for Nord-Norge, å unngå og fatte forhastede vedtak om hvilke nettutbygginger som bør eller ikke bør gjennomføres, uten en grundig kartlegging av konsekvensene for oss her i nord.

Når Stortinget skal fatte vedtak som har betydning for Nord-Norge på lang sikt, må vi i det minste forvente en forsvarlig saksbehandling. Befolkningen skal være trygg på at vi har kunnskap om konsekvensene av beslutningene vi tar.

Skal vi fortsatt ha det godet som billig strøm er, med nok tilgang på ren og rimelig kraft også etter 2030, må vi vite forutsetningene for beslutningene. Å behandle løse forslag, uten noen form for behandling i forkant, er uansvarlig og uforsvarlig. Det er ikke slik vi styrer landet.

Såpass kunnskap om våre demokratiske prosesser må vi også forvente av landsdelens største avis.