Gå til sidens hovedinnhold

Krafthandel og samfunnsøkonomi

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Professor i samfunnsøkonomi Anders Skonhoft ved NTNU hevder i Nordlys / Nordnorsk debatt 5. februar 2021 at nye strømforbindelser til nabolandene ikke gir samfunnsøkonomisk gevinst for Norge, men kun bidrar til høyere priser for norske forbrukere. Det er imidlertid et langt mer sammensatt bilde enn det en kan få inntrykk av gjennom å lese Skonhofts innlegg.

Det er en rekke positive sider ved kraftutveksling. I perioder med mye vann i magasinene og lavt forbruk i Norge, som i fjor, økes inntektene for fellesskapet fra norsk kraftproduksjon ved at noe av strømmen kan eksporteres. Når det er tørt og kaldt vil det være motsatt, vi kan importere rimeligere kraft utenfra enn den vi produserer selv, og strømkundene tjener på dette. Begge deler gir samfunnsøkonomisk gevinst for Norge. Nesten all norsk kraftproduksjon er offentlig eid, og bidrar til viktige inntekter for kommuner, fylkeskommuner og staten. Kablene gir også handelsinntekter direkte som kommer strømkundene til gode. Å måtte sende vann forbi turbinene og rett på havet fordi magasinene er fulle og det ikke er nok etterspørsel, slik vi gjorde i fjor, gir så absolutt ingen gevinst.

Denne vinteren har vært spesiell siden det er mer vann i magasinene enn vanlig, men samtidig har det vært en svært kald periode med rekordhøyt forbruk. Det har imidlertid også vært mindre vind enn vanlig og dermed lavere vindkraftproduksjon i nabolandene våre, som også har hatt økt behov for strøm i en kald vinter. Dette har ført til at prisene i hele Norden har vært høyere enn vanlig og har også medført at en liten andel av Norges kraftproduksjon er blitt eksportert. Dette er slett ikke unormalt, noe Skonhoft ville ha sett om han hadde gått inn på Statnetts nettsider som han selv henviser til. Både i 2012, 2015 og 2016 hadde Norge høyere nettoeksport i januar.

Grunnen til nettoeksporten er at vi er del av et nordisk og europeisk kraftmarked der vi deler på ressursene for å sikre strømforsyningen i alle situasjoner og utnytte fornybarressursene på en måte som gir et klimavennlig og effektivt energisystem. Disse vinterukene har Norge hjulpet naboland som Sverige med stort behov for kraft og midlertidig nedsatt produksjonskapasitet. Men senest i 2019 hadde vi behov for like mye import som eksport av kraft pga. tørre perioder og mindre vann i magasinene.

Effektunderskudd er ikke en akseptabel risiko for det norske samfunnet, da konsekvensen kunne blitt at nettet hadde kollapset mens behovet for elektrisk oppvarming var på sitt aller høyeste. Hadde vi ikke hadde hatt kabler å støtte oss på i slike situasjoner, ville vi måtte bygge ut mye mer kraftproduksjon for å redusere risikoen for blackouts, noe som både ville vært dyrere for samfunnet og ført til mer press på naturmiljøet.

Vi har vært knyttet til andre land gjennom strømnettet i 60 år, og i 25 år har vi vært del av et felles nordisk kraftmarked. At prisen påvirkes av situasjonen i nabolandene er derfor ikke noe nytt, og slik er det også i år.

Analyser fra Statnett viser at nye strømkabler fra Norge til Tyskland og England vil øke kraftprisen med noen få øre per kilowattime i snitt, men det er først og fremst prisen i sommerhalvåret som påvirkes. Da er forbruket og prisen lav i Norge. Det er imidlertid ikke på grunn av nye forbindelser at prisen blir høyere i en situasjon med kalde dager og rekordhøyt forbruk, og det er heller ikke samfunnsøkonomisk ulønnsomt å utveksle strøm med andre land. Hadde vi stengt grensene for utveksling, har NVE vist at prisene tvert imot kunne gå til himmels i kalde og tørre vintre, fordi vi ikke ville hatt nok strøm til alle som trenger den.

Utveksling av strøm gir et mer klimavennlig kraftsystem samtidig som det sikrer verdiskaping. Målet er å sikre strømforsyningen, bidra til å skape verdier og til at kraftsystemet og energisystemet vårt blir mer klimavennlig. Det er nødvendig hvis Norge skal bli et lavutslippssamfunn.

Kommentarer til denne saken