LO-kongressen beskrives ofte som et av landets viktigste politiske verksteder. Og LO styrke ligger i evnen til å jobbe frem kompromisser på store og viktige samfunnsspørsmål. Vedtaket gjort på kongressen er et kompromiss som forener de som jobber med å produsere krafta med de som er storforbrukere. Å forene de som er opptatt av klima med vår ambisjon om en rettferdig omstilling der arbeidsfolk ikke skyves ut i ledighet.

LOs størrelse, bredde og styrke ligger i evnen til å forene kreftene i Norges største, mest innflytelsesrike og av noen kalt mektigste fagorganisasjon. Det betyr også at LO sjelden beveger seg på ytterpunktene i norsk politikk, men til gjengjeld setter våre mål preg på de politiske vedtakene som fattes av Storting og regjering.

Det kongressen vedtar blir ofte Norges politiske målsettinger. Der ligger vår største kraft!

I 2020, det året vann tilsvarende 10-15 TWh rant forbi turbinene fordi det ikke var forbruk eller kapasitet i nettet til å produsere energi av vannet, startet arbeidet med en ny energi og industripolitisk plattform.

LO og NHO sammen med landsforeninger og forbund meislet ut en felles plattform i energi og industripolitikken.I arbeidet så vi - som flere andre, både bedrifter og myndigheter, at tilgang til fornybar energi til konkurransedyktige priser er den viktigste motoren i omstillingen av Norge. Det dreier seg om energi og det dreier seg om infrastruktur til å få krafta frem der vi skal bruke den.

Kort tid etter at stortingsmeldingen energi til arbeid ble levert av den forrige regjeringen ble nettutvalget satt ned. Nett og nettutvikling i Norge finansieres av de som bruker strømmen.

I plattformen pekte vi på behovet for raskere prosesser. For eksempel ble linja som skal bidra til kraftflyt i Nord-Norge fra Ofoten til Finnmark meldt inn i 2008. I 2025 er linja forhåpentligvis fremme i Skaidi.

Det tok altså 18 år fra arbeidet med planleggingen var godt i gang til den leverer strøm i Finnmark.

I mellomtiden hadde vi strømkrisa i 2010, da kraftprisen lå mye høyere i Midt Norge og Nord Norge. Reaksjonene på manglende kapasitet var krasse:

"Spotprisen på 11,32 kroner per kilowattime, før nettleie og avgifter, er den høyeste som er registrert noensinne, bekrefter Nordpool overfor Aftenposten.no…Celsa Armeringsstål i Mo i Rana opplyser til Aftenposten mandag formiddag at de har stanset produksjonen. I Norske Skog kjøres fabrikkene på et minimum"

I dag er situasjonen motsatt. Nord- og Midt-Norge har lave priser, mens det i Sør-Norge er satt nye prisrekorder. Historien viser oss at behovet for å se fremover er avgjørende når det gjelder kraftinfrastruktur.

Hvis alt hadde vært normalt ville Norge hatt et rimelig stort kraftoverskudd.

Frem mot 2026 og 2030 endrer takten i forbruksveksten seg kraftig. Industribedrifter som Celsa i Mo og Yara i Porsgrunn trenger store mengder fornybar energi for å ta ned utslippene. Transportsektoren skal elektrifiseres. Det vokser frem nye datasentre og nye industrielle initiativ som batteriproduksjon og Hydrogenproduksjon krever mer kraft.

LO var skeptiske til at det skulle bygges ikke en, men to nye kraftkabler fra Sør-Norge. Ikke bare det, de borgerlige partiene ivret for, ikke en men to kabler til Storbritannia. LO viste i høringssvaret vårt til hvordan hendelser i andre land fikk konsekvenser i Norge.

Med bred politisk støtte, på tvers av partiskillelinjene, ble kabelen til Tyskland og England gitt konsesjon i 2014. Den siste kabelen til Skottland ble stanset av Arbeiderpartiet i en intens forhandling om tredje energimarkedspakke. I dag kan vi takke AP for at den delen av vedtaket ble stoppet.

September 2021 var de nye gassrørene fra Russland gjennom Østersjøen til Tyskland ferdig bygget. Nesten samtidig med prisgaloppen på gass og strøm ut over høsten i fjor, pågikk dragkampen om gassrøret skulle få de nødvendige tillatelsene. Ukraina, Polen Storbritannia og USA markerte en stor motstand mot å ta det i bruk.

Gass brukes til det meste i Europa, det varmer husene, det produserer krafta, det holder industrien i gang. Og energiprisene gikk i taket. I stedet for Russisk gass fikk man LNG fra Midtøsten og USA. LNG seiler til Europa når Europa betaler mer for gass inkludert transport enn Kina gjør.

På den ene siden tjener Norge som aldri før på gassalget til Europa og sender pengene inn i petroleumsfondet i utlandet, på den andre siden ga tørrår og energikrise i Europa kraftpriser vi aldri har sett før.

Vi - i likhet med resten av Europa - reagerer på det russiske angrepet på Ukraina. Konsekvensene er store både direkte som følge av sanksjonene, og indirekte med økte kostnader på nær sagt alle varer. Vi gikk fra en global pandemi, som skrek etter globalt samarbeid og rett inn i en ny sikkerhetspolitisk alvorlig og krevende situasjon.

Norge står sammen med våre allierte og handelspartnere i en energikrise. Den er krevende, den er komplisert og den kan ikke løses uten et blikk på helheten.

LO har presset på for et felles arbeid på viktige områder. Nettutvalget er i gang, og her er LO selvfølgelig deltaker. Energikommisjonen er også i gang med sitt arbeid og også her deltar vi.

LO har sammen med flere forbund og NHO med landsforeninger vært svært tydelige på behovet for mer kraft. Skattesystemet for vannkraft er endret. Norge har ambisjoner om å bygge nær like mye havvind som vi i dag har med vannkraft.

Perspektivet innen kraftforsyning er kort og langt. Vi må forholde oss til realiteter. Og realitetene er at LO på vegne av nesten 1 million medlemmer ivaretar behovet for kraft nok, til både husholdninger og industri.