Gå til sidens hovedinnhold

Korstog mot distriktene? Virkelig?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På tampen av et mørkt år kommer et lite lyspunkt: «Vaktbikkja fra nord» vil ha mindre gneldring.

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys er kolerisk bekymret. Han er urolig for at det er for mye polarisering mellom Oslo og distriktene.

Dette kommer fra en mann som har klart å splitte den landsdelen han liker å fremstå som fremste talsmann for, altså Nord-Norge. I bykamper mellom Tromsø og Bodø er han ikke akkurat en fanebærer for fred og forsoning. Ikke overfor finnmarkinger heller.

Dette kommer også fra en mann – omtalt som «vaktbikkja fra nord» – som benytter enhver anledning til igjen og igjen å ta det samme oppgjøret med «Oslo-kommentariatet», som ikke skjønner noe av resten av landet.

Det er imidlertid ingen selvransakelse Fjellheim bedriver. Han mener andre er problemet. I særdeleshet Aftenposten.

«Aftenposten er blitt et redskap for polarisering i debatten om distriktene», skriver Fjellheim. Han mener Aftenposten har «innledet det som ser ut til å være et korstog mot bosetting i distriktene».

Hva med en tur til optikeren?

Et korstog. Intet mindre.

Jeg vet ikke hva slags lesebriller Fjellheim bruker. Men det er ikke første gang Fjellheim tillegger meg meninger jeg ikke har.

Sist var i forbindelse med debatten om skattesubsidiene til oljenæringen i juni. Fjellheim skrev at «det er vanskelig å lese» meg annerledes enn at «den norske oljenæringen bør avvikles i sin helhet så raskt det lar seg gjøre». Noe slikt har jeg aldri skrevet eller ment.

Det blir selvsagt lettere å argumentere imot når motstanderens synspunkter karikeres. Men mindre polarisering blir det ikke.

Det samme skjer nå i debatten om distrikter. Fjellheim er oppøst over en artikkel der jeg skrev:

«Når flyttestrømmen ikke er mulig å snu, trenger Norge også en politikk for nedbygging av distrikter.»

Formuleringen var visst så skarp at ikke bare Fjellheim satte den i halsen. Kommentator Hilde Lysengen Havro i Nationen er en av de andre.

«Distrikts-Norge er i ferd med å ramle saman, skal me tru politisk redaktør i Aftenposten», skrev hun.

Det har jeg hverken skrevet eller ment.

Gamlehjem i pen natur

Det er kommet to utredninger om distriktene på kort tid.

Noe av det interessante i budskapet fra distriktsnæringsutvalget er hvor nøktern tilnærmingen er. Sentralisering er en trend som har pågått i flere tiår. Den ble ikke funnet opp av statsminister Erna Solberg. Trenden ser ikke ut til å gå over. Utvalget viser til ulike beregninger som viser at mellom 133 og 237 av landets 356 kommuner vil ha fallende folketall frem mot 2040.

Noe av dette kan nye politiske tiltak kanskje bremse eller noen steder snu. Men ikke overalt. Mange kommuner vil – mest sannsynlig – fortsatt oppleve fall i folketallet.

Økonomiprofessor Victor Norman ledet demografiutvalget. Han frykter at distriktene kan bli gamlehjem i naturskjønne omgivelser.

Egentlig er det verre enn som så. Distriktene kan bli gamlehjem i naturskjønne omgivelser, men uten hjelpepleiere, sykepleiere og leger. Det var mitt poeng. Med flere eldre og færre i arbeidsfør alder kan mange kommuner få problemer med å tilby innbyggerne den velferden de fortjener.

Det trengs en politikk for å håndtere de utfordringene slike kommuner får. En bedre formulering kunne vært at Norge trenger en politikk for distrikter der nedbyggingen ikke lar seg stanse.

Næringsliv der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Distrikts-Norge er sammensatt. Fjellheim kjenner det godt fra Nord-Norge. Noen kommuner stagnerer. Andre opplever et blomstrende næringsliv. Nord-Norges problem før pandemien var ikke mangel på arbeid, men mangel på arbeidskraft.

En avvikling av distriktene ville være å rasere verdier og viktig næringsvirksomhet. Det er der sjømatnæringen finnes. Der er store deler av reiselivet. Der er mineralnæring, energiproduksjon og industri. Og de fleste kuer melkes utenfor Oslos Ring 3. Bosetting i distriktene trengs for å utnytte de mulighetene som er der. Spredt bosetting er også en del av norsk identitet.

Pandemien har dessuten vist at digitale verktøy virker. Det gjør det lettere for to å flytte ut selv om bare den ene får jobb i en distriktskommune, fordi det ikke lenger er snålt å delta på møter via video.

Så et korstog mot bosetting i distriktene ville være idioti. Noe slikt er Aftenposten selvsagt ikke med på.

1 krone kan brukes bare én gang

Men analysene fra både distriktsnæringsutvalget og demografiutvalget fortjener en nøktern debatt. Eller tåler ikke distriktene en dæsj realisme?

En hurradebatt om at alt vil gå bra overalt bare det blir gratis barnehager der ingen skulle tru at nokon lenger får barn, blir for forenklet. Senterpartiet klarte ikke å snu flyttestrømmen sist partiet satt i regjering. Det blir ikke enklere nå.

Fjellheim reagerer også sterkt på kommentator Andreas Slettholms artikkel med tittelen «Polarisering mellom by og bygd? Ja, takk!». Den handler om at også prisen på distriktspolitikken må veies mot andre hensyn. Heller ikke distriktspolitikken kan unntas fra prioriteringer, selv om Fjellheim ikke liker det.

Men grunnleggende sett er dette positivt. Om Fjellheim vil bidra til mindre polarisering, må det hilses hjertelig velkommen.

Lykkes han, blir han ikke til å kjenne igjen.

- - -

PS! Etter at denne teksten først ble publisert i Aftenposten, har jeg møtt Fjellheim til debatt i NRKs Dagsnytt 18. Han har dukket opp i en tråd på Facebook. Han har også skrevet innlegg hos oss. Han insisterer på å holde fast på sin egen tolkning av Aftenposten. Han er uinteressert i å høre på hva jeg faktisk mener.

Han er samtidig helt uinteressert i å gå inn i diskusjonen om de to utvalgene som er utgangspunktet for det hele og som er så viktige for Nord-Norge.

Jeg har aldri mistenkt Fjellheim for å drive noe senter for fred og forsoning. Men hvordan vranglesning av andre skal være et bidrag til mindre polarisering, er utenfor min fatteevne.

Kommentarer til denne saken