Gå til sidens hovedinnhold

Koronapass kan sikkert virke frustrerende - men er det tvang?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det pågår en heftig debatt om innføring av koronapass om dagen. Et argument mot innføring av passet er at det deler befolkningen i to, et a og b-lag. Noen kaller det innføring av apartheidstaten. Et annet motargument er at koronapasset kan føre til at flere vaksinerer seg men at det da er et valg foretatt under tvang. Jusprofessor og lege Aslak Syse hevdet dette i debatt med ordfører Gunnar Wilhelmsen i Dagsnytt 18 her om dagen. Det er etter mitt syn å gå litt for langt.

Begrunnelsen for innføring av koronapasset i Tromsø er tofoldig. Før det ene at det vil få flere til å vaksinere seg, altså et tvangstiltak ifølge Syse. Det andre argumentet er å skåne næringslivet for utgifter ved å stenge ned samfunnet. Fra myndighetenes side er hovedargumentet at helsetjenesten nå er sprengt på grunn av økningen av koronainnleggelser med de alvorlige følger det kan få når behandling av pasienter med andre sykdommer må utsettes. Argumentene fra myndighetene er altså ikke primært å begrense smitte. Økningen i smitte i seg selv utgjør ingen alvorlig trussel mot folkehelsen fordi så mange er fullvaksinert i befolkningen at få blir alvorlig syke. Derimot at kapasiteten i sykehusene for liten til å håndtere selv moderate økninger i innleggelser på grunn av koronaen. Det er et problem i seg selv.

Går vi mot innføring av en apartheidstat ved innføring av koronapass? Får vi er a og b-lag i befolkningen? Øker det motsetningene i befolkningen? Det avhenger av hvordan man velger å se på det. Det er ingen tvil om at det vil føre til at noen får nyte godt av tilbud som andre ikke får. Det gjelder imidlertid andre vaksineområder også. Prinsipielt har vi en rett til å besøke de fleste andre land i verden, men forutsetningen for å kunne reise til for eksempel Kenya eller Uganda er at er at du er vaksinert mot Difteri, kikhoste, polio, hepatitt A og Gulfeber. Vil du ikke det, havner du i gruppen som ikke kan reise. Jeg ser at det er en forskjell på retten til å reise til Afrika og retten til å gå på bar i eget land, men begrunnelsen er den samme. Man bør vaksinere seg av hensyn til seg selv og andre.

Å ta sjanser på egne vegne er en beslutning man har lov å ta, men å utsette andre for smitte er ikke bare et privat anliggende. Det er å bidra til å beskytte andre mennesker mot sykdom. Skeptikerne til koronapass hevder at vaksinerte smitter nesten like mye som uvaksinerte. Ifølge FHI er dette feil. Vaksinerte smitter betydelig mindre enn uvaksinerte. Det bør være utslagsgivende. Men uvaksinerte bidrar ikke bare til økt smitte, men også til å øke trykket mot helsetjenesten hvis de blir syke fordi det er flere uvaksinerte som blir syke og de blir sykere enn vaksinerte. I den grad uvaksinerte utgjør et b-lag må det være fordi de bidrar til å utsette andre mennesker for sykdom.

Motstanderne hevder at det å innføre koronapasset i seg selv åpner for tvang hos de som av den grunn lar seg presse til å vaksinere seg. Lovverket sier at man kun kan bruke tvang som et uomgjengelig middel for å forhindre helseskade. Dersom man i stedet for å innføre koronapass stenger ned samfunnet, har vi allerede erfaring for at dette fører til helseskade. Da Norge var nedstengt fra mars 2020 førte det til store konsekvenser for folkehelsen med ensomhet, depresjoner og angst samt konsekvenser for barn og unges læring og helse. Det kan derfor argumenteres for at innføring av koronapass forhindrer helseskade.

Innføring av vaksinepass begrunnes altså ikke først og fremst med å forhindre smitte men med å fortsette å kunne holde samfunnet åpent. Spørsmålet er da om de som vaksinerer seg for å få vaksinepass er utsatt for tvang. Tvang defineres i helsetjenesten som å innføre tiltak som personen motsetter seg eller tiltak som er så inngripende at personen normalt ville ha motsatt seg det. Beslutninger om å innføre tvang krever vedtak med hjemmel i lov, det såkalte legalitetsprinsippet. Når en person har mulighet til vaksinere seg for å unngå å bli frarøvet et gode, legger staten til rette for å unngå et onde eller oppnå et gode.

Det skal ganske kreativ kognitiv akrobatikk til for å konkludere med at dette er tvang. Hvis man trekker dette argumentet ytterligere ut, blir vi utsatt for tvang dagen lang. Tvangshypotesen bygger på den feilvurderingen at valgfrihet betyr at valget tas uten påvirkning av noen art. Det er selvfølgelig ikke tilfelle. Å velge kontantstøtte for å unngå at barnet skal i barnehagen eller for å oppnå at barnet blir lengre hjemme kalles valgfrihet av politikerne, men er selvfølgelig under påvirkning av familiens situasjon, om det er dårlig økonomi eller en oppfatning av at små barn har det best av å være hjemme til de blir eldre. Et fritt valg er det ikke, men det er definitivt ikke tvang. Å velge å betale for seg på bussen, om det er for å unngå straffegebyr ved kontroll eller for å nyte godt av å bruke buss, er heller intet fritt valg men heller ikke tvang.

Innføring av koronapass for at flere skal vaksinere seg og oppnå et gode man ellers ville blitt frarøvet, er ikke tvang, selv om det sikkert oppleves som frustrerende. Uvaksinerte har til og med en nødløsning, hurtigteste seg før man oppsøker utelivet. Det burde roe ned de som velger å forbli uvaksinerte og de som ikke kan vaksinere seg av medisinske årsaker. Ordningen med koronapass og hurtigtesting som inngangsbillett til utelivet forebygger også splittelse i befolkningen. I praksis kan alle få delta hvis de vil.

Kommentarer til denne saken