NRK hadde 28. mars et stort oppslag på nett, med tittelen: «Norsk strøm bidrar til gigantiske batterifabrikker i Europa: - Grenseløst naivt». Artikkelen handler om de nye utenlandskablene til Tyskland og England. De kablene mer enn dobler eksportkapasiteten mot kontinentet og England. Der skal norsk strøm brukes bl.a. til å etablere batterifabrikker.

Men nye kabler lager ikke mer strøm. De drar derimot til seg det meste av det kraftoverskuddet vi har, og flytter det til de markedene i Europa som har de høyeste strømprisene. Det gir ikke økt eksport, men gjør at vi må betale dyrt for å kunne beholde den strømmen vi trenger til eget bruk!

De nye kablene er derfor ikke eksportkabler for strøm, de er importkabler for høye strømpriser. Og det er de ment å være! For norske kraftprodusenter tjener på at strømprisene her i landet går i taket, og Statnett henter gevinsten av flaskehalsinntektene som kablene utløser. Taperne er norske husholdninger og norsk industri!

Enn så lenge har Midt-Norge og Nord-Norge blitt spart for strømprissjokket, takket være at kapasiteten mellom Sør-Norge og Midt-Norge/Nord-Norge er såpass begrenset at «prissmitten» til nå ikke har klart å passere Sognefjorden og Dovre, annet enn i korte blaff! Men det har Statnett tenkt å gjøre noe med. Der i gården jobber de nå intenst med å forsere arbeidet med nye nord-sør-forbindelser.

For en som er oppvokst på Helgeland og har levd det meste av livet i Midt- og Nord-Norge, er det for tiden tragisk å se hvor tafatte politikerne nord for «strømprisgrensen» ter seg i denne situasjonen,- eller mer korrekt, lar være å te seg!

Kraftbransjen, spesielt nord for «strømprisgrensen», er aktive advokater for å støtte Statnetts nye nord-sør-forbindelser. De er til og med frekke nok til å fortelle oss at dette skal bidra til å redusere strømprisene i sør. Det er en flat løgn, og det vet de! Statnetts nye nord-sør-kabler vil knapt nok få merkbar effekt på strømprisene sør i Norge. Der settes strømprisene for tiden i Tyskland og i England. Men nord-sør-kablene vil bli motorveier for «europaprisene» videre nordover i Norge.

Og dette ser politikerne nord for Sogn og Dovre på, uten å gjøre en dritt for å stoppe Statnett! Det er rett og slett ikke til å tro. For det som kommer til å skje, er enkelt å forutse. Den gylne muligheten som Norge nå har for å la Midt-Norge og Nord-Norge få utvikle framtidsrettet industri, basert på lavpriset strøm, den lar regionens politikere Statnett drenere ut fra disse landsdelene.

De nye nord-sør-forbindelsene, så langt planlagt over Sognefjorden og ned gjennom Gudbrandsdalen, vil drive strømprisene opp fra Midt-Norge og nordover. Punktum. Derfor må politikerne i disse områdene ta et standpunkt. Vil de akseptere at de industrielle mulighetene som vi ser, skal bli redusert i takt med at strømprisene stiger?

Sagt på en annen måte: Skal Norge nord for «strømprisgrensen» bygges opp med ny industri og tusenvis av nye arbeidsplasser, basert på konkurransefordelen lave strømpriser gir? Eller skal disse delene av landet bygges ned,- med nye vindkraftverk? For dette er den doble konsekvensen av sterk prisstigning: de industrielle mulighetene svekkes, mens det åpnes for å bygge ned mer av det vi har igjen av verdifull natur. Vindkraftverkene som eventuelt kan komme, gir knapt nok arbeidsplasser etter at lokale entreprenører har fått sprengt ned fjellområdene med veier og oppstillingsplasser. Den strømmen som produseres, kan så sendes sørover gjennom Statnetts nye linjer. Er det dette politikerne i nord vil?

Så hører jeg påstanden fra kraftselskaper og spesielt vindbaroner i nord: Vi klarer ikke å skaffe fram nok energi til alle de nye industriprosjektene uten mer vindkraft! Det riktige spørsmålet politikerne bør stille er dette: Hvordan skaffer vi fram mer energi til ny industri? Svar: Det er ifølge NVE et stort potensial i aktiv energieffektivisering og i oppgradering av vannkraften. Så kan det også i nord produseres svært mye solenergi. Både på boliger og på tak og vegger på nye batterifabrikker og andre industribygg. Det er et spørsmål om rammebetingelser. Geotermisk energi er også under fin utvikling. Det absolutt siste vi bør vurdere, er å rasere mer natur med nye vindkraftverk på land.

Men det viktigste nå, og «det haste som berre farsken», for å holde meg til Oluf: «Få stoppa de førbainna «priskablan» sørfra. No må dokker før helvete snart skjønn alvoret!»