Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Urfolk - hva er nå definisjonen på å kunne kalle seg det? Hvilken gruppering kan pårope seg at de er et urfolk? Jeg trodde det var folket som kom først til landet – som for eksempel indianerne i Amerika.
De første sporene av reindriftssamer i Norge stammer fra 1600-tallet. Da hadde norsk-etniske mennesker allerede bodd her i landet i over 10.000 år. Kan da samene kalle seg et urfolk? Den enkle konklusjonen skulle være at norsk-etniske er urfolket i Norge.
Jeg siterer Odd Handegård på Facebook, der han sier følgende: «Samene aldri har vært et urfolk i Norge. Bare tull og tøv - de første samiske menn kom for mindre enn 2000 år siden, da de fikk barn med kvinner i den norske befolkningen som levde i Finnmark 2-300 år e.Kr.»
Før vi ser nærmere på dagens situasjon i vårt kjære Norge, så vil jeg henvise til Norges grunnlov paragraf 1 som sier følgende:
§ 1. Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhengig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkistisk. Endret ved vedtak 18. november 1905, grunnlovsvedtak 6. mai 2014 ved res. 9. mai 2014 nr. 613.
Ifølge Store Norske Leksikon bor det flere nasjonale minoriteter i Norge: romanifolket (tatere), rom (sigøynere), jøder, kvener og skogfinner. For alle grupper er det beklagelig at vi ikke skal kunne leve sammen og respektere hverandre i det norske samfunnet, med vårt kulturelle mangfold..
Det som i stedet skjer, er at det fremmes krav om særbehandling og særfordeler, noe som bidrar til økt segregering. Spesielt én gruppering av samer, reindriftsamene, med deres politiske parti Norske Samers Riksforbund (NSR) i ryggen, ser ut til å få gjennomslag for sine krav.
Snillisme er en farlig vei til å samle alle innbyggerne i et land, vil jeg påstå. Ved å la én etnisk gruppe få særfordeler, blir ikke nasjonen sammensveiset, men fragmentert.
En aktuell sak er Stortingets vedtak om å innlemme samer som "urfolk" i Grunnloven.
Hva blir fremtiden for all mark utenfor byområdene, når oppgraderingen fra LNF-område til LNFR-område er fullført (R står for reindrift)? Vil dette føre til all bygging i utkantområdene blir helt avhengig av hva Sametinget bestemmer?
Litt historie: Ved forslag om oppdemning av Altaelva ble det stor motstand blant alle som hadde fiskerettigheter langs elva. Da hev samene seg på protestene og mente at dette var en samisk sak – det ville skade den samiske kulturen. Men elva ble utbygd, bl.a. med hjelp av polititropper som fjernet demonstranter.
Etterpå fikk Arbeiderpartiet dårlig samvittighet. For å bøte på den kom snillismen på banen. Ap-regjeringen betalte avlat ved at det ble etablert et samisk rådgivende organ med navn Sametinget.
Det rådgivende organet Sametinget har nå utviklet seg til å bli et senter som står som en motpol til nasjonal enighet. Dette ved at sameloven inneholder en plikt for staten, fylkeskommuner og kommuner til å konsultere Sametinget og andre samiske interesser i saker som angår dem.
Et eksempel er saken om etablering av turistanlegg ved Lille Rostavatnet. Argumentet som føres til torgs er «negative konsekvenser for reindriften». Til det er å si at det verken er eller har vært reindrift i Rostadalen! Når Sp-statsråd Sigbjørn Gjelsvik bruker slik argumentasjon, må det være med påholden penn, med det formål å oppfylle konsultasjonsplikten som praktiseres i det lukkede og hemmelige rom.
Bakgrunnen for alt dette er at Norge har ratifisert ILO-konvensjon 169 og dermed følger det en del internasjonale juridiske krav. Det blir litt av en pris å betale for resten av Norges befolkning.
Hva er det samene, les NSR, ønsker med sine politiske aktiviteter? Er det et to-stats land, med egne interne grenser eller reservat for de som er godkjent å være rett samisk og står i samemanntallet? Lukter ikke dette av noe vi ikke likte fra Sør-Afrika, den tidligere apartheid-staten?
Noe forunderlig og paradoksalt er det at fra annet samisk hold, som sjøsamene, skoltesamene/østsamene, og fra kvenene, er det stille og fredelig fra alle som en. Alltid er det reindriftssamene ved NSR som klager kongeriket Norge inn for FN for brudd på internasjonale menneskerettighetsavtaler.
Henrik Wergeland skrev i sin tid: Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange, et fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange.
Nettopp! Kunne vi få dette til å fungere ved at vi alle har like rettigheter, selv om man er «en alen lange» eller lengre? Alternativet er at Norge blir et to-stats land, alternativt «sambandsstaten Norge», eller «unionen Norge» med Sápmi og resten av befolkningen?
Samemanntallet rapporterer over 20 tusen innmeldte, mens resten av Norges befolkningen er over fem millioner. Er proporsjonene da på plass i styringsregnestykket?
Mitt fremtidshåp er at alle som bor i kongeriket Norge, med forskjellige opphav, er stolte å være borgere av dette flotte landet – og med 17. mai som nasjonaldag!