Det har i media vært mange innslag om de høye boligprisene i Tromsø, men få beregninger og forslag til tiltak for å få ned boligprisene til et nivå som i andre deler av landsdelen. Med boligpriser på 70-80000 kr per m2, dvs 8-10 mill kr for en boligenhet er dette for mye for en nyetablert familie på 3-4 personer, aleneforsørgere og nyutdannede som vil inn på boligmarkedet hvis man ikke har foreldre eller andre som kan bidra til egenkapitalen som lånegivere krever.

Det meste med de høye prisene kan forklares med høye tomtekostnader på øya og i sentrumsnære områder. Når all boligbygging skjer i disse områdene har dette medført at tomtekostnadene har kommet opp i 6-10.000 kr m2. Dette utgjør 4-5 mill kr for en eneboligtomt. De høye tomtekostnadene tvinger derfor entrepenører til å bygge tett og i høyden for å utligne kostnadene per boenhet.

Selve boligen trenger ikke å koste mer i Tromsø enn i Nordkjosbotn, men det er heller billigere pga gode tilbud og rasjonelt å bygge. Kommunen bør vurdere å legge ut ferdig regulerte tomter med vann, vei og kloakk i randsonen rundt bygrensen til privatpersoner som ønsker/kan organisere dette selv.

Tidligere ekspropierte kommunen privat grunn til slike formål og la dette ut til selvkost. Disse områdene ligger ikke lengre unna enn 20-30 min med bil/ buss fra sentrum eller Breivika, noe som er under halvparten av tiden mange pendlere i andre større byer bruker til jobben. Det er store arealer både nord og sør på fastlandet og Kvaløya, der det kun er Kvaløya sør som trenger ny forbindelse. Det bør komme en ny forbindelse via Håkøya for å spre trafikken med to reelle forbindelser til store arealer for ny boligbygging og Arctic Senter.

Slike arealer må øremerkes for førstegangskjøpere av bolig og ikke for investorer med utleie og sekundærbolig som hensikt. Der kan en nybygger få tomt til 5-800 kr m2, få en bolig for 4-5 mill kr, ved å yte egeninnsats på tomt, grunnmur, maling, bygging av garasje, ferdigstillelse av uteareal osv. Et godt og billig alternativ for mange nevenyttige med ungt pågangsmot.

På øya og i sentrumsnære områder legges nesten all boligbygging til entrepenører, der tomteprisen er høye og uten anledning til egeninnsats. Fortjeneste til entreprenør utgjør 0,5-1,0 mil kr per boligenhet og med mva på store deler av kjøpet (boligtomt er mva fritatt) gjør at prisen blir dobbel så høy for samme boligareal. Da er man oppe på en boligpris som nyutdannede, sykepleiere, aleneforsørgere og alle andre nevnt i media ikke har mulighet til å kjøpe. Da er det nesten en selvfølge at slike boliger må kjøpes eller leies ut til markedspris.

Jeg er klar over at kommunen må opp med infrastruktur som vei, skole, barnehage og bussforbindelser, men i det lange løp tror jeg dette er lønnsomt i stedet for at nyutdannede, kompetansepersoner og ikke minst nyetablering av bedrifter velger bort Tromsø.

Jeg har også skrevet artikler om hvordan få fart på etablering av nye vekstbedrifter som sliter med å rekruttere kvalifiserte nyutdannede personer hvor høye boligpriser også kan være ett problem. Dette innlegget er skrevet med bakgrunn i egne erfaringer med å utvikle egenkapital til bolig med egeninnsats og ungdommelig pågangsmot, noe som også har vært konseptet i mine bidrag til utvikling av nye arbeidsplasser i byen.

Jeg har ikke helt troen på at kommunen ved å kjøpe opp de fineste arealene for boligbygging sør på Tromsøya løser problematikken med de høye boligprisene. Heller ikke vil kommunen med en slik strategi få fart på utvikling av nye private attraktive arbeidsplasser for å få vekst i befolkningen. Man får ikke ned boligprisen på øya, uten at kommunen subsidierer slike boliger.

Er innbyggerne villig til det, når man må ta i betraktning gevinst ved resalg og spekulasjon i boligmarkedet? Det er mer spiselig at en boligeier kan ta en gevinst i randsonen basert på egeninnsats og smart kommunal tilrettelegging.