Nylig presenterte regjeringen en ny krisepakke for næringslivet. Et særdeles viktig tiltak er at det settes av én milliard kroner til de kommunene som er hardest rammet av pandemien. Stortinget jobber nå med hvilke kommuner som skal motta støtte. Regjeringen er tydelig på at disse midlene skal gå til hardt rammede hoteller, restauranter, opplevelsesbedrifter og destinasjonsselskaper.

Mange reiselivsbedrifter har urettmessig falt utenfor krisepakkene, men nå kan det se ut som flere av dem endelig får kompensasjon. Da må kommunene kaste seg rundt å få utbetalt kompensasjonen raskt. I utbetalingene bør en prioritere bedrifter som er rammet av lokal eller nasjonal skjenkestopp, de som av ulike grunner har falt utenfor støtteordningene, og ikke minst destinasjonsselskapene som har mistet inntekt fordi medlemskontingenten faller bort fra rammede reiselivsbedrifter.

Det haster med støtte fra kommunene, for som NHO Reiselivs ferske medlemsundersøkelse gjennomført 2.- 8. februar viser, mangler 4 av 10 reiselivsbedrifter i Troms og Finnmark penger til å betale regninger som forfaller om kort tid. Nær halvparten, altså 48 prosent, vurderer at det er reel risiko for at bedriften går konkurs som følge av koronaviruset. Med andre ord, kassa er tom for veldig mange reiselivsbedrifter, og vi risikerer å miste mange lokale arbeidsplasser. Bare i Tromsø sysselsetter reiselivsnæringen om lag 4000 ansatte.

Reiselivet startet det nye året med en ny runde permitteringer

Etter nok en nedstengning på nyåret med nasjonal skjenkestopp er kassa tom for veldig mange reiselivsbedrifter. Mange bedrifter så seg nødt til å gjennomføre nye runder mer permitteringer. Reiselivsbedriftene i Troms og Finnmark har i gjennomsnitt permittert over 44 prosent av staben sin. 1 av 3 bedrifter har gjennomført oppsigelser. Bedriftene har store kostnader knyttet til kontinuerlige nedstenginger og påfølgende permitteringer, som mange opplever for tredje eller fjerde gang nå. De to første ukene med lønn som bedriftene må betale selv, utgjør mer enn det de får i kompensasjon i en tid der de har null inntekter. Dessverre er ikke regjeringen villig til å ta den regningen. I tillegg må bedriftene selv ta kostnadene knyttet til smitteverntiltak, og ikke minst tapte varelagre etter plutselige nedstenginger. Det er ikke rettferdig, og vi håper Stortinget fortsetter å levere der regjeringen ikke vil, enten ved en lovendring eller ved å ta disse kostnadene inn i kompensasjonsordningen.

Det er bra at kompensasjonsordningen forlenges ut juni 2021 og at satsen for kompensasjon økes til 85 prosent av faste, uunngåelige avgifter. En annen gledelig nyhet er at regjeringen utsetter innbetaling av de fleste skatter og avgifter ytterligere, og forlenger og fyller på omstillingsordningen for event- og reiselivsnæringen med én milliard kroner. At over 600 bedrifter har søkt om til sammen 890 millioner omstillingskroner viser den store omstillingsviljen i reiselivet.

Det hviler et viktig ansvar på kommunene

Nå trenger vi alle landets kommuner med på laget for å hjelpe reiselivsnæringen ytterligere med treffsikre midler gjennom de neste månedene. Det siste året har vært en maratonkrise for norsk reiseliv, og januar førte med seg både nasjonale og regionale nedstenginger. Et viktig ansvar hviler nå på kommunene, som er blitt bevilget én milliard kroner for å hjelpe lokale reiselivsbedrifter. Ingen næring har tatt mer av støyten fra korona enn vår, og nå haster det å redde lokale arbeidsplasser og bedrifter.