Dagbladets leder fredag 30.12. uttrykker, på bakgrunn av elendigheten på Follobanen, stor frustrasjon over at jernbanesatsingen (Inter-city) på Østlandet går dårlig. De sier at «vi må i større grad enn før bruke miljøvennlige transportformer som sykkel, trikk og jernbane». Lederen avsluttes med «Økt satsing på skinnegående kollektivtrafikk er avgjørende for å nå Norges klimamål».

Men det er feil. Jernbane/hurtigtog er ikke klimavennlig. Det slo Stortinget fast før 2010, da «hurtigtogmeldingen», etter meget grundig utredning, ble stemt ned fordi det ikke forelå noen klimagevinst. Forsker Idar Moe i SSB sier om Inter-city-satsingen i NTP 2018-2029: «Ut fra fig 5 er jernbanesatsing et veldig effektivt klimatiltak med lite CO2-utslipp, men det er fordi vi berre reknar på CO2-utslepp gjennom eksosrøyr på norsk område, og ikkje ser på indirekte energibruk og rasjonell bruk av norsk vasskraft». «Jernbane vert rekna som eit godt klimatiltak fordi minst 95 % av dei globale klimagassutsleppa ikkje kjem fram i fig 5 i klimastrategien i NTP 2018-29».

Da hurtigtogmeldingen (Bergen-Gardemoen-Trondheim) ble behandlet var hele klimaregnskapet for første gang (SSB) tatt med. Det viste at nesten 70 % av klimautslippene kom fra indirekte energibruk og kun vel 30 % fra eksosrøret. Men dette korrekte regnestykket ble ikke benyttet da Follo-banen og Intercitytog-satsingen på Østlandet skulle behandles (528 km hurtigtog)! I budsjettet for 2023 går satsingen videre for fullt med det uriktige hovedargument at klimamålene skal nås ved kun å måle eksosrørets utslipp!

Dette viser svakhetene med Paris-avtalen: For det første er den bygd på «nasjonsopportunisme». For det andre krever den ikke fremleggelse av hele klimaregnskapet, men kun de gasser som slippes gjennom eksosrøret. Konsekvensen er at prosjekter som gir pluss i regnskapet for nasjonen (Norge), men virker negativt inn på verdens klima, blir tatt mot med applaus i FN og nedskriving av nasjonens klimagassutslipp.

I «Maktutredningen» fra 1970-årene ble det slått fast at den ytterste form for avmakt oppstår når folk ikke forstår at man blir lurt. Men klimaet lar seg ikke lure!

Vi har mange klimatiltak i Norge med tvilsomme totale utslippskonsekvenser. Det mest kjente er elektrifisering av sokkelen (nå også inkludert Melkøya). Norge sender gjerne gassen vi i dag bruker til denne virksomheten videre til Tyskland. Konsekvens: Pluss i Norges regnskap minus i Tysklands og NULL i verdens klimaregnskap. Men de store elkraftutbyggingene gir enorme utslipp som bidrar til tilsvarende merutslipp i verdens klimaregnskap! For oljeselskapene er ikke konsekvensene så store. De høye skattene bidrar til at staten, dvs vi, tar store deler av regningen. Og det er jo «vanlige folks tur nå».

Jernbane var opprinnelig regnet som et godstransportmiddel over lange avstander. Her i nord trenger vi ikke godsbaner som går mer enn 200 km/t (hurtigtog). Med økte varemengder fra nord vil jernbane kunne være fornuftig. Nå utredes jernbaneløsninger for Nord-Norge. Jeg er sikker på at denne gangen vil utrederne benytte HELE klimaregnskapet.