Gå til sidens hovedinnhold

Klimaet er garderoben din, været er dagens antrekk

Tittelen på denne kronikken tilhører vinneren av Mohnprisen 2022, Dr. John E. Walsh, ved Universitetet i Alaska, Fairbanks og Internasjonalt Arktisk Forskningssenter.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

John Walsh har forsket på hvordan endringer i temperatur, snø, havis, permafrost, store vindsystemer og økosystem i Arktis henger sammen. Han har også bidratt til å synliggjøre hva disse endringene betyr for deg, meg og lokalsamfunnet vårt der vi bor. Betydningen av klimaendringer står øverst på den internasjonale, politiske dagsordenen. FNs klimarapport (IPCC) fra august i år gir kode rød for menneskeheten. På klimatoppmøtet COP26, som i skrivende stund pågår i Glasgow, forsøker man å komme fram til enighet om reduksjon i utslipp og andre tiltak som kan bremse endringene.

Det er et stort behov for å forstå hvordan endringer i vær og klima henger sammen og hva vi kan forvente oss i fremtiden. Ikke minst gjelder dette oss som bor i nord. Når John Walsh har fått Mohnprisen, er det ikke bare fordi han har utført banebrytende forskning om Arktis. Det er også fordi han har evnet å formidle kunnskapen til befolkning og myndigheter på en måte som gjør den anvendelig.

Vi gratulerer en framragende forsker og formidler som har brukt sin karriere til å gjøre oss bedre rustet til å møte klimaendringene og som motiverer oss til å begrense skadene så godt vi kan.

Mohnprisen skal løfte fram fremragende og viktig forskning for nordområdene og forskning som har betydning for samfunn og lokalbefolkning. Det er et mål å sette viktige problemstillinger på dagsorden, nasjonalt og internasjonalt. UiT Norges arktiske universitet, Tromsø forskningsstiftelse og Nord-Norges Vitenskapsakademi Akademia Borealis deler hvert andre år ut prisen, som er på 2 millioner norske kroner. Den ble første gang delt ut i 2018, og deles i 2022 ut for tredje gang, under den arktiske konferansen Arctic Frontiers.

Mohnprisen bærer navnet til Henrik Mohn (1835–1916) som regnes som grunnleggeren av norsk forskning innen meteorologi og fysisk oseanografi. I tillegg til å belønne fremragende arktisk forskning, markerer prisen det betydelige bidraget Trond Mohn har ytt til forskning og forskningsfremmende tiltak ved UiT. Henrik Mohn var Trond Mohns onkel.

John Walsh sin forskning fokuserer på utbredelsen av havis i polhavet. Han var tidlig ute med forskning som ga grunnlaget for de dokumenterte klimaendringene vi har sett i Arktis i form av redusert havisutbredelse. Allerede i 1979 dokumenterte han den arktiske havisutbredelsen i perioden 1953–77 slik at resultatene fra de da nye satellitt-målingene kunne forstås i en større sammenheng. Han har også laget en database som viser utbredelsen helt tilbake til 1850, blant annet basert på historiske loggbøker fra hvalfangere. Både utbredelsen og tykkelsen på sjøisen har blitt kraftig redusert de siste ti årene, noe som er med på å forklare hvorfor Arktis varmes opp to til tre ganger raskere enn resten av kloden. Solinnstrålingen over Polhavet reflekteres tilbake til atmosfæren når den treffer is. Men ved redusert sjøisdekke, vil mer av innstrålingen trenge inn i og varme opp Polhavet. John Walsh har også laget modeller som viser hvordan sjøisen vil variere i fremtiden, på både kort og lang sikt. I den siste IPCC-rapporten som blant annet bygger på Walsh sine arbeider, kan vi lese at det er sannsynlig at Polhavet ved fortsatt oppvarming vil være isfritt minst én gang innen 2050.

Walsh har også studert hvordan snødekke påvirker undergrunnen, blant annet fuktigheten i jorda i Nord-Amerika. Videre var han hovedforfatter på en stor rapport om klima i Arktis, «Arctic Climate Impact Assessment» i 2005. I denne rapporten oppsummeres snøens betydning for klimaet. I kryosfæren, den delen av jorda som er frosset, så er snø den faktoren som varierer raskest. Snø påvirker en rekke forhold som blant annet fuktigheten i undergrunnen, tele og permafrost, vegetasjonen, akkumulasjon på isbreer og refleksjon av solinnstråling. Walsh har også studert nedbør og fordampning over Polhavet med tilgrensende nedslagsfelt på land og betydningen det har for havsirkulasjon og klima. Og for alle oss som har vært ute med snøfreseren en vinternatt før, så vet vi at kunnskap og varsel om snø har stor betydning!

Henrik Mohn var viktig for utviklingen av meteorologien som muliggjorde værvarsler. Siden har utviklingen gått fra overordnede værforhold langs kysten til lokalvarsler som har stor betydning for oss som innbyggere i hverdagen. Endringene i klima har gjort det viktig å ikke bare vite været de neste dagene og ukene, men også klimaet de nærmeste tiårene. Klimavarsler har blitt et svært viktig verktøy for å planlegge blant annet byutvikling og næringsutvikling. Modellverktøy har gjort det mulig å forstå hvordan blant annet sol, hav, land og atmosfære virker sammen i klimasystemet. Det har også vist at dagens klima ikke kan forklares uten det ekstra bidraget fra menneskeskapte CO2-utslipp. De siste årene har både økt forståelse av prosesser og økt regnekapasitet, bidratt til at klimamodellene kan skaleres ned fra det store globale bildet til regionale og mer lokale forhold.

John Walsh har vært en viktig bidragsyter i utviklingen av de store overordnede klimamodellene. Ikke minst har han vært en pådriver for såkalt nedskalering, som betyr at modellene kan gi klimavarsler for lokalsamfunn blant annet i Alaska. Temperaturøkningene i Arktis er 2–3 ganger større en det globale gjennomsnittet. Det er dramatisk for de cirka fire millioner menneskene som bor i Arktis og som må tilpasse seg is, kulde og store sesongvariasjoner. Behovet er derfor stort for å få vite hvordan endringene vil bli og hvordan man kan begrense de negative konsekvensene. Myndighetene trenger kunnskap om hva som er konsekvensene av klimaendringene og hvilke tiltak som trengs for å sikre en tilpasning til det som kommer. Det handler om endringer i vekstsesongen, endringer i vinter- og sommertemperaturer, permafrost og nedbør, og det handler om ekstremvær som hete- og kuldeperioder, flom, stormer, tørke og ekstremt vintervær.

John Walsh er en pioner og en stor bidragsyter til en rekke sentrale internasjonale rapporter om klima og miljø over mange år. Rapportene sammenfatter kunnskapen og peker mot hvordan framtiden kan se ut. Men rapportene viser også graden av usikkerhet knyttet til fremtidsmodellene. Walshs tilnærming til forskningen har vært praktisk, nyttig og kreativ.

John Walsh er en svært dyktig formidler. Motivasjonen har vært at kunnskapen skal være til nytte og at den må nå fram til og forstås av befolkningen i lokalsamfunn, av politikere, både lokalt og i landene rundt Arktis, av næringslivet, forskningsmiljø og av ungdom. YouTube er en av kanalene han har brukt for å nå ut med sin formidling.

«Jeg har forsket på arktisk klima og vær i mer enn 30 år, men det er stor forskjell når du er nær «ground zero» som vi er, når vi oppholder oss i Arktis, selv om man alltids kan forske fra steder langt unna Arktis».

Utsagnet tilhører John Walsh, som til tross for en strålende karriere ved Universitetet i Illinois (40 grader N), i godt voksen alder meldte overgang til Universitetet i Alaska for å fortsette sin forskning der. Vi forstår ham dithen at nærhet til omgivelsenene og forholdene det forskes på, gir et ekstra moment til arbeidet. Derfor tenker vi det passer spesielt godt, at når John Walsh tildeles Mohn-prisen for 2022, så skjer det i Tromsø, Norges arktiske hovedstad.

Kommentarer til denne saken