Helsesystemet er ikke bygd for å hjelpe oss. Det er ikke bygd for å gi best mulig behandling til alle som trenger det. Det er ikke bygd for å redde liv. Det er ikke bygd for å la oss leve våre liv. Helsesystemet er bygd for å utøve kontroll over oss. Sørge for at vi ikke kan leve på våre premisser.

Systemet holder våre liv som fanger fra oss. Det klarer det ikke dersom vi får god, nødvendig og riktig hjelp på en god og effektiv måte. Dersom vi får den hjelpen vi trenger, kan det ikke utøve kontroll over oss. Derfor kjemper det imot hver eneste reform som ville gitt et bedre helsetilbud, som ville reddet liv. Og derfor stopper det de som faktisk jobber for å gi et bedre tilbud til oss.

Den offisielle grunnen til at det kreves mye venting og utredning før man kan få kjønnsbekreftende behandling, er for å være så sikker som overhodet mulig at det ikke blir noen som angrer, eller «innser at de ikke er trans alikevel». Dette er også grunnen til at de avviser så mange av oss.

Dette på tross av at vi trygler om å få lettere tilgang og å få bestemme over våre egne kropper. Dette på tross av at studie på studie over hele verden viser at kjønnsbekreftende behandling har noe av den høyeste tilfredstillelses raten av all medisinsk behandling. Dette på tross av studier som viser en tydelig positiv effekt på psykisk helse og betydelig redusert selvmordsrate.

Kjønnsbekreftende behandling redder liv, det gir også liv til så mange av oss. Mange av oss som føler vi ikke kan leve livene våre som den vi er før behandlingen. Når jeg hører historier fra de som har fått behandling, så er det alltid så positivt. De legger ikke skjult på negative effekter, bi-effekter og komplikasjoner. De skjuler ikke at det kan være en tung prosess. Men de beskriver en følelse av at ting er som de skal være. De beskriver håp, lindring av selv- hat, og store mengder selv-kjærlighet! Dette skjønner Esben Esther. Dette skjønner ikke helsetilsynet.

Det er en holdning hos riksen og helsetilsynet, at vi må beskyttes fra oss selv, at vi må passes på for å sørge for at vi ikke angrer osv. De behandler oss som barn som ikke vet hva vi vil. Men viktigere enn det: de behandler det å være trans som en «aller siste utvei». At de vil forsikre seg 110 % for at den de skal behandle ikke kan tolerere å leve som cis likevel.

De vil heller ha en suicidal og miserabel cis person, enn en lykkelig og fornøyd trans person. De ser på vår tilværelse som så horribel at den må unngås for enhver pris. Enda de er en av de største grunnene til at tilværelsen vår forverres! Det å nekte en trans person behandlingstilbud. Måten Esben Esther Pirelli Benestad blir behandla på e feil, skammelig og uakseptabel, så vi skal ikke akseptere det, og det er derfor vi er her i dag!