Kjetteren i Alta

KJETTERSK: Jan Martin Rishaug i Alta Senterparti taler partiledelsen midt i mot. Foto: Erlend Hykkerud.

KJETTERSK: Jan Martin Rishaug i Alta Senterparti taler partiledelsen midt i mot. Foto: Erlend Hykkerud.

Av
DEL

LederDette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.Lederen i Alta Senterparti har falt i unåde hos sine egne etter å ha bannet ettertrykkelig i advent-kirka. Til NRK sier han at Finnmark vil få store problemer etter å ha blitt tilbakeført som eget fylke. Jan Martin Rishaug mener Finnmark kommer til å mangle både penger og fagfolk når de skiller lag med Troms.

Rishaug har fått hard medfart, og har nyansert uttalelsene. Han har likevel mest sannsynlig rett i sak. For å opprettholde tjenestetilbud og investeringer etter reversering, må Staten trolig inn med milliardbeløp. Det blir altså dyrt, men det behøver ikke bety at det er feil å gjøre det. Det store spørsmålet er bare om et flertall på Stortinget vil betale hva det koster.

Rishaugs utspill, med sitt ståsted i Alta, er interessant på flere måter. Finnmark er en trykk-koker med alle konfliktene som går på kryss og tvers. De sterke interne motsetningene følger gjerne et fast mønster, men kommer til uttrykk på flere måter. Nylig ble for eksempel Alta radert ut av stortingsvalglistene både i Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Alta ser ut til å ha et ganske kjølig forhold til resten av fylket. De står for eksempel helt alene i kampen for sitt lokalsykehus. Den største kommunen føler seg ofte isolert og hakket på, særlig av alliansen mellom Hammerfest og Vadsø.

Når et nytt fylke skal re-etableres etter valget i 2021, er det rent formelt ikke noe i veien for at Alta benytter seg av inndelingsloven til å søke om å få bli en del av Troms. Det er ikke umulig at det skjer. Da kan en regjering selvsagt sette foten ned. Men det vil kanskje ta seg dårlig ut å bruke tvang mot altaværingene. I alle fall for partiene som har brukt år på å servere tungt skyts mot sammenslåinger av fylker med tvang.

Et Finnmark uten Alta vil miste over 20.000 personer og stå igjen med cirka 50.000 mennesker. Det vil bli et hundre prosent statsavhengig del av landet, som kommer til å utfordre det såkalte generalistprinsippet i norsk forvaltning. Kan et langstrakt fylke med 50.000 innbyggere og uten noe administrasjonssted som peker seg naturlig ut, være i stand til å ivareta samme oppgaver som et fylke med 500.000 innbyggere?

En ting er å leke med tanken, noe helt annet er det å gjøre alvor av det. Det mest sannsynlig er at finnmarks-identiteten vil veie tyngst for Alta. Og at man bestemmer seg for å bli der man er, og bære den tunge børa sammen med de andre finnmarkingene. Det vil tiden vise. Det politiske dramaet i Finnmark har så vidt begynt.

Send innlegg «

Delta med dine meninger om samfunn, næringsliv, politikk og kultur i nord!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken