Ap, Høyre og Sp mener at vi skal videreutvikle oljenæringen slik at den på sikt blir utslippsfri. SV vil pumpe mindre olje og Venstre vil slutte å lete etter olje. Ingen svarer på hvordan oljenæringen noen gang skal bli utslippsfri, og hva skal vi gjøre med de 150.000 menneskene som jobber innenfor næringen i dag?

Vi mener at kjernekraft kan være nøkkelen for å løse disse utfordringene vi står overfor. Med kjernekraft får vi de aller best betalte jobbene, flere ansettelser og flere lokale arbeidsplasser. Kun kjernekraft gir vesentlig vedvarende arbeid utover byggefasen.

Kjernekraft gir mangedobbelt tilbake

IMF – det internasjonale pengefondet – publiserte nylig en artikkel som så på økonomiske ringvirkninger av å investere i ulike energiløsninger. De så på hvordan investeringer i fornybart, fossilt og kjernekraft fikk utslag på et lands bruttonasjonalprodukt (BNP).

Overført i norsk betydning vil en krone investert i fossil energi gi kun 65 øre tilbake på BNP. Kjernekraft derimot, gir fire ganger investert beløp tilbake. Dette indikerer at kapitalen sirkulerer mye lenger i økonomien og dermed økt BNP.

Behovet for både høy- og lav-kvalifisert arbeidskraft pekes på som en av årsakene til kjernekraftens høye verdi. Dette er også en av grunnene til at oljenæringen har vært så lukrativ i Norge, da den trenger en variasjon av forskjellige typer arbeidskraft.

Konkrete eksempler finner vi i Finland og Sverige hvor kjernekraftverkene skaper arbeidsplasser i distriktene og rundt de største byene. I Loviisa i Finland bor det omtrent 14.000 mennesker og kjernekraftverket sysselsetter 2.000 av disse. Dette gjelder også i Sverige hvor 21.000 mennesker arbeider på et kjernekraftverk. Halvparten av disse er lokalisert i distriktene og resten utenfor store byer som Göteborg og Stockholm.

En joker i omstillingen av oljenæringen

La oss se på de to mest nevnte scenarioene for oljenæringens fremtid:

  1. Vi velger å videreutvikle oljenæringen med mål om nullutslipp. Hvis vi bare bygger et kjernekraftverk, kan vi dekke my av elektrifiseringsbehovet til norsk sokkel.

  2. Vi velger å avskaffe oljenæringen. Da må vi ha alternative arbeidsplasser til de 150.000 menneskene som er ansatt i oljenæringen i dag. Dersom havvind blir en suksess så er det estimert at den kan skape 52.000 arbeidsplasser. Hva med resten?

Hvordan vi håndterer omstillingen ligger nok en plass imellom de to scenarioene. Uansett så kan kjernekraft spille en viktig rolle.

Folkets støtte – men ikke blant stortingspolitikerne?

Kjernekraft har fått større støtte i befolkningen de siste årene. I en undersøkelse fra Norstat er kun 32 prosent negative til at kjernekraft kan bistå for å løse klimakrisen. Opinion sin siste måling viser at det nå er flertall i Norge for å at vi skal bygge kjernekraft her til lands.

Ser vi på landene som allerede har kjernekraft er andelen som er negative mindretallig. I Finland er 11 prosent negative og i Sverige er 10 prosent negative. For de som har et kjernekraftverk som nabo er bare 9 prosent negative.

Det er vanskelig å forstå hvorfor ikke kjernekraft skal være en del av overgangen til et utslippsfritt samfunn. Kjernekraft gjør det også enklere å kunne kutte utslipp fra andre sektorer hvor det er vanskelig å avkarbonisere, som tungtransport og hydrogenproduksjon.

Likevel har støtten fra norske stortingspolitikere latt seg vente. Hvorfor er vanskelig å si, men som med mange problemstillinger, kan det virke som at vi trenger den yngre generasjonen til å vurdere utfordringene vi står overfor på en mer konstruktiv måte. Der har ungdomspartiene KrFU, Unge Høyre, FPU, Unge Venstre og Grønn Ungdom, alle kjernekraft med som en del av løsningen.

La oss utvide mulighetene vi har for å løse de utfordringene vi står overfor med å inkludere kjernekraft i norsk energipolitikk. Noe annet vil være å gamble med mulighetene til de kommende generasjonene, som ikke lenger kan belage seg på petroleumsressursene som vi har gjort.