Gå til sidens hovedinnhold

Kjeden som redder liv

Kjære Tromsøs befolkning og folkevalgte. Det har vært en del skriverier og diskusjoner i den senere tids avgjørelser vedrørende økonomien og oppgavene til brannvesenet i Tromsø. Som tillitsvalgte i TBR KF skal vi prøve så godt vi kan å belyse hvorfor vi oppfatter at dette går gale veien.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Helt fra brannvesenene ble opprettet, har oppgavene vært å slukke og hindre brann, med tiden har de også fått tilleggsoppgaver tilknyttet andre akutte hendelser og ulykker.

Formålet til de profesjonelle aktørene innen redningstjenesten i Norge er å verne om liv, helse , miljø og materielle verdier (definert i lovverk).

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen § 1-1 sier at enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Forskriften skal sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger.

For at man skal kunne oppfylle formålet til loven, har man som sagt forskrifter, veiledninger og prinsipper som skal følges. Disse definerer de beredskapsmessige behovene som samfunnet trenger. Norge har lagt til grunn et samhandlings prinsipp mellom de forskjellige beredskaps aktørene. Ved akutte hendelser er det nødvendig at alle leddene i redningskjeden fungerer. Tar man bort eller reduserer ett av leddene vil prinsippet/formålet bryte sammen.

Hvis man for eksempel tar et drukningsuhell i nærmiljøet, vil en rask respons fra alle redningsetater der først redningsdykker/overflateredder vil lokalisere og bringe person til land, ambulansen overtar det medisinske ansvaret for så å starte prehospital behandling deretter vil pasienten bli transportere inn på sykehus for videre oppfølging. Det viser seg at spesielt ved drukning i arktiske områder, er overlevelses sjansene større, og prinsippet «den gylden time» er av stor betydning. Her det mange eksempler å vise til. (ett av dem er Caroline Husvik Lysberg fra Steinkjer hun overlevde til tross for at hun lå 50 minutter under vann, nettopp fordi hele kjeden fungerte som tenkt).

Risiko og sårbarhets analyse (ROS) - I dag har man systemer for å kartlegge og definere forskjellige risikoer, dette være seg jordskred, snøskred, flom, brann m.m. Når man utarbeider en slik analyse bruke man forskjellige preferanser som f.eks. statistikk, erfaringer og lokale forhold.

Ros-analysen brukes for å kunne definere hvilken beredskap man bør ha å hvilket tiltak man kan gjør for å redusere risikoene på forskjellige områdene som brann, skred, drukning trafikk terror m.m.

I dag er oppgavene til brannvesenene rundt i landet mange og forskjellige nettopp på grunn av forskjellige risikobilder, enkelte brannvesen har funnet ut at de må ha spesielle tjenester for å redusere risikoen for sitt nærmiljø. Trondhjem og Oslo har en gruppe som kalles for USAR, deres oppgave er å være spesialister på urbane storskala hendelser. Denne ressursen ble uvurderlig i innsatsen ved ulykken på Gjerdrum selv om de var på andre siden av landet.

Statistikken tilsier at drukning er en økende trend i Norge.

Statistikken for Troms og Finnmark fylke hadde i 2021 den høyeste andelen av drukningsulykker i landet, med hele 13 drukninger, dette utgjør en risiko for at 5,3 drukning pr 100 tusen innbyggere (tall fra redningsselskapet). Tromsø kommune som den største byen i nord med sine 77 399 innbyggere (pr 3.kvartal 2021,SSB), vil det statistisk sett si at 4,1 person i Tromsø kommune kan forventes druknet.

I samme kommune kan man regne med at 1,5 personer statistisk sett vil omkomme i brann, Trenden er synkende. Man kan sammenligne røykdykking og redningsdykking i den forstand at for å utføre jobben må man ha maske med luft for å kunne utføre ønsket jobb.

Siden personellet i brannvesenet er satt opp slik at de skal utføre flere oppgaver, så er det ofte samme person som utfører røykdykking og redningsdykking. Da kan man jo si at det er et lite paradoks at de ikke kan bruke verneutstyret de trenger til å utføre den delen tjenesten som har størst sannsynligheten pr.dd for å hjelpe mennesker i livsnød.

Selv om statistikken sier at det oppstår flere branner enn antall personer i druknings nød, vil risikoen ved brann i de fleste tilfellene være av miljømessige og materielle skader. Så da bør man kanskje spørre seg om Tromsø ikke bør tilby røykdykking som en tjeneste, fordi sjansene for å berge liv i brann er relativt lav i forhold til drukning.

Skal man kanskje da heller bruke pengene på redningsdykking?

Som de fleste sikker nå forstår så er utarbeidelsene av ROS analyser og Brannordninger en kompleks oppgave som SKAL utføres av kvalifiserte fagpersoner. (Brann og redningsvesen forskriften, §6)

I Tromsø kommunes møte den 15.12.21 vedtok politikerne å endre på beredskapen som brannvesenet skal tilby, dette uten at det hadde en forankring hos brannsjefen eller styret for TBR KF. SV-politiker Gunhild Johansen foreslo en endring i beredskapsnivået til TBR KF. Uten at man har sett eller fått tilgang til forarbeidet til disse endringene vet man ikke om det er fagpersoner som har utarbeidet dette eller om det er politikernes egne tanker om hva som gir en god beredskap.

Det er her tingene begynner å bli skummel, hvis en politiker kan fremme forslag som kan ha store konsekvenser for befolkningen, dette uten at disse er kvalitetssikret gjennom fagpersoner kan man da være trygge på at forslagene er hensiktsmessige og av god kvalitet?

Lederen og resten av styret i Tromsø brann og redning KF som trakk seg, folk med lang erfaring innenfor drift av private og kommunale selskaper, kunne ikke finne noen tiltak for å forsvarlig trekke ned rammene til TBR KF - uten at det ville få konsekvenser for den daglige driften og beredskapsnivået som er definert av foretakets ROS-analyse og den utarbeidede brannordningen - og uten å bryte lov og forskrift.

Det er derfor fullt forståelig at de ikke kan stå inne for de tildelte økonomiske rammene og de nye vedtakene som kommunestyret pålegger foretaket, og har med disse forutsetningene trukket seg fra sine verv.

Det faktum at TBR KF allerede har innledet nedbemanningsprosessen og avvikling av tjenester, så må både politisk ledelse og borgerne i Tromsø kommune ta alvoret inn over seg.

Vi håper at kommunestyret klarer å finne bedre tillitt til ett helt nytt styret, men tatt vedtaket til grunn, så vil nok heller ikke det nye styret klare å få gull av gråstein.

Christian Andreassen, Det Norske Maskinistforbund
Erik Benjaminsen, Delta
Kristian Holmenes Fredriksen, NITO
Fred Johnsen, Lederne
Ståle Madsen, Fagforbundet

Kommentarer til denne saken