Mitt navn er Dibran Melani og jeg er snart 17 år gammel.

Begge mine foreldre er fra Albania, men jeg er født og oppvokst i Norge. Jeg er vokst opp med en mor som er enslig forsørger og jeg har to yngre søsken. Hun jobber hardt og mye.

Jeg vil gjerne ta opp noen saker som jeg synes dere politikere bør engasjere dere i. Dette er mine synspunkter og erfaringer, men jeg vet at mange andre er enig med meg. Håper dere tar dere tid til å lese.

Gjør det dere kan for å bekjempe fattigdom:

Å ikke ha penger kan føre til psykiske problemer. Mange enslige forsørgere sliter langt mer enn de som har noen å dele forsørgeransvaret med. Det å ikke ha penger nok er traumatisk for mange. Det kan føre til psykiske plager, både blant foreldre og barna deres. Det kan føre til stress, angst og depresjon. Har du ikke penger blir du fratatt muligheter til å reise på ferie, kjøpe mat, klær, bil eller andre former for nødvendig transport.

Uten midler har man ikke mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, kjøpe møbler som er i ok stand, kjøpe elektronikk og hvitevarer og ikke minst skolesaker.

Mange jobber 100 prosent. Mange mer enn det. Mange enslige har ikke råd til å la barna delta i idrett. Sosiale kostnader er også vanskelig, som bursdager.

Rundt 10 prosent av Norges befolkningen er fattig. Det høres kanskje lite ut? Men de fleste er familier og barn. Hvordan kan man legge til rette slik at barn og dem som forsørger dem kan leve et normalt og stabilt liv? Hvordan skal de få de samme mulighetene som de andre? Hvordan skal fattige familier få en hverdag der de vet at de har penger på konto til og forsørge seg selv, barna og ikke minst kunne spare til framtiden?

Hvordan skal dere stoppe sult og redsel til fattige familier med bare en forsørger? Hvordan kan dere hjelpe dem med å føle seg trygg på sin økonomi. Jeg sier ikke at dere skal gjøre dem rik, men hjelpe dem til og komme seg til «middelklasse nivå»?

Gjør det dere kan for å sikre folk fast jobb:

Hva kan dere gjøre for å sikre at flest mulig får fast jobb, og ikke jobber som vikar i år etter år? De mangler sikkerhet. Har du fast stilling og må til legen, da får du fri til å gå dit. Vikarer har ikke den muligheten. Mange som ikke har fast jobb har også barn. Hvis de må ta dem til legen, foreldremøter med skolen, eller andre nødvendige møter, mister de arbeidsinntekt. Hvordan skal de da klare å tjene inn de pengene? Tid = Penger. Jo mindre tid du har, jo mindre muligheter har du til å tjene nok.

Uten fast stilling mister du så mange muligheter. Man er uten sikkerhet. Jeg vet om flere med vikarstilling som har blitt syke og ikke fått betalt. Noen drar også på jobb selv om de føler seg dårlig.

Gjør noe slik at flere kan få egen bolig:

Med fast jobb er sjansen større for at du kan ta opp nødvendige lån til bolig og bil. Idag må du ha minimum 15 prosent av egenkapital til den boligen du skal kjøpe. Det gjør det til en umulighet for de fleste som har ansvaret for familien alene.

Og hvis du ikke har råd til og komme seg inn i boligmarkedet må du leie bolig. Da får de aldri være med på verdistigningen som de som eier kan sikre seg.

Noe må gjøres for å sikre flere et eget hjem.

Gjør noe for å endre immigrasjonslovene:

Dere får nye mennesker inn i landet dere styrer hvert år. De kommer til Norge for å få en ny start, et bedre liv. Men ikke minst - prøve å bli kvitt de traumene de har med seg som bagasje. Jeg synes at dere burde slakke litt på reglene. Mange kommer hit med et håp om en bedre framtid. Den blir mange fratatt, bare myndighetene ser en liten feil i papirene. Innvandrere er mennesker på linje med oss. De fortjener en sjanse og de fortjener å bli trodd.

De kan gjøre samfunnet vårt bedre, gi oss i Norge et bedre utsyn. Og de kan bidra med jobb. Jeg vet ikke hvorfor dere velger noen familiemedlemmer i en familie til å bli kastet ut, mens noen kan bli. Eller hvorfor dere kaster ut en helt uskyldig familie ut av Norge?

Et flerkulturelt samfunn kan bidra til et bedre samfunn. Jeg skjønner ikke hvorfor dere er så strenge når det kommer til akkurat dette? Er det av frykt for mennesker med en kriminell fortid? Eller antar dere det bare? Eller er dere redde for å miste vår kultur? Alle land har forskjellige kulturer, men landet mister ikke sin kultur i møte med andre. Man berikes bare.

Jobb mot rasisme i Norge:

Det er fortsatt mange mennesker som føler seg utrygge. Som er født i Norge, men ikke er «norsk nok».

Mange blir daglig utsatt for rasistiske kommentarer. De blir kalt “din terrorist!” og får N-ordet slengt etter seg. Det er som om man tror at de som ikke er etnisk norsk, er svakere, mindre intelligente og mindre verdt. Vi eller de kan ikke bestemme hvor de kommer fra. Hvordan hadde dere følt dere hvis dere ble kalt stygge ord, slått, sparket og trakassert daglig for at du ser ut som du gjør?

Mange tør ikke gå ut. De kvier seg for å gå på jobb eller skole. De blir fratatt så mye. Hvis dere har lyst til å utrydde rasisme, hvorfor er det ikke straffbart å ytre det.

Sikre rettferdig skatt i Norge:

Vi betaler skatt til staten, slik at samfunnet skal sikre sine innbyggere. Vi er heldige som har en trygg velferdsstat som sikrer at det finnes penger til gratis skolegang og helsetjenester som alle kan ha råd til.

Det er bra at vi har Nav og ordninger for dem som sliter med økonomien og kan søke penger for hjelp. Men det er ikke bra nok. Jeg vet om flere som for eksempel har blitt permittert fra jobb i 2020 på grunn av covid-19, som har fått dagpenger og nå må betale tilbake, akkurat som om det var et frivillig lån? Dagpenger er penger du blitt gitt for å betale dine utgifter med, ikke et lån? Eller?

Det er på tide med en forandring nå. Hvis ikke vi gjør noe med dette, hvordan skal da Norge bli et bedre land? Det har utviklet seg mye, men ikke nok. Jeg har noen forslag til å løse problemene. Kanskje jeg og dere kunne ha jobbet sammen for og finne en løsning?

Jeg har allerede hatt møte med deg, Kjell Ingolf Ropstad, om noen av disse temaene. En gang møtte jeg kronprinsen og fortalte om fattigdom i Norge. Jeg forventer svar og forandring, fordi jeg er utålmodig etter å få endret tilværelsen til barn som vokser opp i fattigdom i Norge.

Dette brenner jeg for. Jeg vil at alle som sliter med økonomi skal få det bedre i dag. Jeg håper dere tar det med dere inn i valgkampen.

Mvh Dibran Melani