Gå til sidens hovedinnhold

Katastrofevarsel fra fremtiden

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kvikkleireskredet i Gjerdrum er ikke bare et hendelig uhell. Det er også et katastrofesignal fra vår alles framtid. Vi har allerede hatt flere påminnelser i året som nettopp forlot oss. 2020 ble tidenes varmeste og våteste år. Så Ask i Gjerdrum er bare begynnelsen; på noe vi alle trolig må innfinne oss med, sålenge vi lukker oss for alvoret i tider som kommer. De som nå blir villere, våtere og varmere, forårsaket av klodens menneskeskapte temperaturøkning.

Kvikkleire-skred er ikke noe nytt. Men katastrofen i Gjerdrum er spesiell fordi den i motsetning til andre leirras, neppe er utløst av tungt trykk eller andre inngrep av ytre påvirkning, ifølge observatører. Men grunnvannet har stått høyt på Romerike etter vår våteste høst, og erosjon fra bekkeløp eller annen vannstrøm ned i grunnen er da den mest sannsynlige årsak til det som forvandlet en fast leirsåle fra årtuseners havbunnsavleiringer til en skjelvende leirsuppe å skli på. Naturen slår ofte blindt, men gjør oss nå også selvskyldige. Slik trollmannens læregutt gjorde halsløs gjerning og fikk erfare svar kontant. Vi har allerede begynt å se at vi selv har påvirket været (som vi alltid har påstått vi kke kunne gjøre noe med) og dermed indirekte gjort enhver av oss medansvarlig for kvikkleirekatastrofen i Gjerdrum.

Noen hver kan nå bli redd for at kvikkleireskred blir en gjenganger for de hundreogti tusen mennesker som bor på kvikkleire i Norge. Mer nedbør øker risikoen, men selv tror jeg faren er større for hyppige jordskred i bratte hellinger og bekkefar, med stor fare for utrasning over veier i dalbunner og fjæralangs, som i nord. Legg så til at havet skal stige av smeltende is fra Grønland, Antarktis og vårt eget Arktis. Mens været varsles stadig verre, med regn som mer og mer skal styrte ned og vindene vil komme mer i bråkast fra stadig oftere orkan. Alle disse ‘mer og mer’ vil få stadig flere katastorefølger for enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn i hele landet. Også vi har hatt våre erfaringer fra katastrofale utrasninger som huskes fra Sokkelvik i Nordreisa, Kvalnes i Dyrøy og nå nylig også i Alta.

Det grønne skiftet. Green deal. Og alt blir bra igjen? Kanskje det, men pengebingene å øse av, kan fort og fatalt gå tomme, fordi naturens nye katastrofer også er katastrofalt kostbare. Hvis vi ikke alle bruker vettet vi er utstyrt med og lar den grønne dealen farge alt vi gjør. I tanker, ord og gjerninger. Holdningsendring er alt nå, især politisk, hvis vi skal klare det vi så altfor lettvint trøster oss med, at det kan da ikke haste så. Jo, det haster, fordi vi viser alltfor langsom endringsvilje.

Temperaturframskrivinger forteller oss at Tromsø år 2100 vil ha 3 grader høyere mideltemperatur og vil gi oss samme klima som Oslo har idag. Forlokkende! er en naturlig førstetanke. Men veien dit er fylt med våt villskap og ikke bare varmere vær.

Men du verden – tenk også hvor godt det kan gå. Om vi bare ikke fortsetter å lite på at vi tidsnok vil klare å endre oss. Mens naturen ubønnhørlig tvinger oss i kne. Til katastrofale skippertak.

Kommentarer til denne saken