Historien om Arnar som har vært utsatt for grov mobbing ved en skole i Karasjok er rystende lesning. Dommen i tingretten er klar og tydelig, men Karasjok kommune velger å ta saken videre til lagretten for å spare penger. At han har vært utsatt for grov trakassering og mobbing ved skolen i Karasjok er i følge retten udiskutabelt.

Likevel velger kommunen å igangsette ny forfølgelse av Arnar gjennom å ta saken videre i rettssystemet. Hva dette vil medføre av ny skade for Arnar er åpenbart lite viktig for kommunens ledelse. Det er vist til at Arnar blant annet har fått diagnose Posttraumatisk stress. Det innebærer at hver gang hans traumatiske erfaringer trekkes fram - nå i en ny og svært krevende rettsprosess, kommer han dessverre til å få sterke psykiske belastninger og reaksjoner. Hva betyr det for Karasjok kommune som åpenbart er medskyldige i hans traumer? Åpenbart lite og ingen ting. Det er faktisk sjokkerende.

Kommunens advokat, Agnetha Johansen Åsheim, forsvarer kommunens totalt ufølsomme handlinger, i et forsvarsskrift i Nordlys/Nordnorsk Debatt. Hun innleder med at ettersom saken er til rettslig behandling vil hun ikke prosedere saken i media. Deretter setter hun i gang med ei omfattende prosedering - i media. Også det er ganske spesielt, for å si det mildt.

Det Karasjok kommune håper på er å få lagt ansvaret for trakasseringen over på en annen kommune der Arnar også har vært utsatt for mobbing - og skyld over på familie. Dermed dokumenterer kommunens ledelse for all verden at de ikke har kunnskap om mobbing og mobbingens vesen. Med tanke på Karasjok kommunes ansvar for den trakasseringen Arnar har vært utsatt for i nettopp Karasjok, er det totalt uinteressant hva han eventuelt har vært utsatt for av belastninger tidligere.

Det er svært ofte slik at barn som utsettes for mobbing og trakasserende atferd nettopp er barn som er ekstra sårbare, for eksempel på grunn av tidligere opplevelser eller sykdom og skade. Mobbingens vesen er dessverre at mobbere søker de som det allerede er noe med og som er enkle offer for ny skade. Kommunens påstander om at mobbingen i nettopp Karasjok må forståes i lys av at han også tidligere har blitt skadet, er en grov ansvarsfraskrivelse og en grundig dokumentasjon på at det handler om en kommuneledelse som mangler helt grunnleggende kunnskap om mobbing, mobbeatferd og mobbingens alvorlige konsekvenser.

Det er mulig at Karasjok kommune kan oppnå å spare noen kroner på å dele regninga og ansvaret med en annen kommune. Men ansvaret for fortsatt trakassering av Arnar gjennom en traumatiserende rettsprosess kan de ikke komme unna. Bildet - i all offentlighet- av en kommune og en kommuneledelse som verken forstår mobbing eller tar ansvar for mobbing som har skjedd, kommer de seg ikke unna.