Gå til sidens hovedinnhold

Kappløpet om velgerne i distriktene er i gang

Halveringen av fergeprisene viser at periferiens makt øker i norsk politikk, skriver politisk redaktør Skjalg Fjellheim.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Fremskrittspartiet er enige om et opplegg som allerede i år vil føre til en vesentlig reduksjon i fergeprisene langs hele kysten.

Siktemålet er en halvering av prisene, det skal skje gjennom en nedtrapping der staten skal ta regninga. Dette er selvfølgelig godt nytt for folk og næringsliv i distriktene. Bestillingen fra et flertall på Stortinget ligger nå hos Regjeringen, som må levere.

Fergeprisene har skutt i været etter at fylkene fikk beskjed om å gjennomføre en rask elektrifisering med nullutslipp, i tillegg hevder fergefylkene at de har fått store kutt i de statlige overføringene til drift. Regjeringspartiene hevder på sin side at fylkene burde tatt et større ansvar og prioritert bedre innenfor egne budsjetter.

De galopperende prisene på fergereiser har de siste par årene blitt et av mange symboler som får velgerne langs kysten i bevegelse. Høye flypriser, fraværet av tog som CO2-fritt alternativ, store skattelettelser til el-bilister i byene og en klimapolitikk som ikke differensierer. Alt dette har forsterket konfliktaksen mellom by og land.

Det har i sum ført til en politisk protest som har bidratt til Senterpartiets fremmarsj de siste årene. At flere partier nå kommer fergeopprøret i møte, viser at kappløpet om velgerne i distriktene er i gang. Og at det gir resultater som vil merkes i hverdagslivene til folk langt unna hovedstaden og de sentrale maktmiljøene.

Når Senterpartiets oppslutning har passert 30 prosent på Vestlandet og Nord-Norge, er avmakt plutselig forvandlet til makt. Periferiens innflytelse i norsk politikk styrkes på en måte som vi ikke har sett siden EU-kampen i 1994.

Saken om prisene som reduserer fergeprisene startet med et utspill fra Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran på Dagsrevyen i januar. Det ble raljert over forslaget, men det har nå endt med at Frp snudde. Partiene som fant sammen, ikke minst Frp, fortjener honnør for smidighet. På den annen side hadde de ikke noe valg, fergerutene på Vestlandet skjærer rett gjennom områdene der Sylvi Listhaugs kjernetropper bor.

For Arbeiderpartiet kan saken bli viktig. Nestlederen har med sitt ståsted på kysten i nord fungert som en lyttepost. Kanskje kan det nå være mulig å slå tilbake den seiglivede historien om at partiet ikke er konkret nok i politikken. Trolig vil vi ganske raskt også få se at Arbeiderpartiet blir nødt til å korrigere kursen også i spørsmålet om avgifter på bruk av diesel-biler i Utkant-Norge.

En for stor del av regningen for elektrifiseringen av de norske fergene ble skjøvet over på kystfolket uten differensiering. Nå går staten inn og tar et større ansvar. Her kan det være staket ut en kurs for den norske klimapolitikken fremover. Byrdene må fordeles rettferdig. Det grønne skiftet vil selvfølgelig vinne oppslutning om man gjør det lettere og ikke vanskeligere å bo i distriktene.

Det vil være et viktig bidrag til bosetting om Norge også utnytter de industrielle mulighetene i det grønne skiftet og sørge for at de elektriske fergene som skal betjene kysten de neste tiårene bygges ved verftene i Norge og ikke i utlandet. Da vil det grønne skiftet også skape fotavtrykk i form av arbeidsplasser, i tillegg til å være rettferdig.

Kommentarer til denne saken