Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Stortinget 20. april i år vedtok et flertall bestående av 6 av 9 stortingspartier at Nord-Norgebanen skal realiseres. Det var hele opposisjonen (Ap, MDG, R, Sp, SV) og i tillegg FrP som normalt tilhører regjeringens parlamentariske flertall. På lederplass i avisa Nordlys 31. august kritiseres Arbeiderpartiet for å flykte fra dette vedtaket, og Nordlys skriver «Mens SV, Senterpartiet, MDG, Rødt – de andre partiene på rødgrønn side – har forpliktet seg i saken, fremstår Arbeiderpartiet mer og mer som et usikkert kort.» Dette utdypes videre av Cecilie Myrseth (Ap) og Kriss Rokkan Iversen (MDG) i Nordlys 1. august uten at saken blir klarere av den grunn.
Det meste tyder nå på at vi får en rødgrønn regjering etter stortingsvalget 13. september med Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre som statsminister. Den endelige avklaringen av om vi kan stole på Arbeiderpartiet i denne saken får vi først etter valget. Hvis intet nytt skjer, fortsetter Solberg-regjeringens utredning av «transportløsninger i Nord-Norge, herunder Nord-Norgebanen», noe som vil ta sin tid, og som kanskje eller kanskje ikke vil etterfølges av enda en ny utredning om selve Nord-Norgebanen. Det vil i så fall være et skammelig tilbaketog i forhold til april-vedtaket om å realisere Nord-Norgebanen. Vi må kunne kreve at en ny rødgrønn regjering i selve regjeringserklæringen omtaler Nord-Norgebanen og tar grep for å målrette utredningsarbeidet for virkelig å få realisert banen. Hvis det ikke skjer, vil dette ikke bare være et løftebrudd fra Arbeiderpartiet, men også fra de andre samarbeidspartiene på rødgrønn side.