Det er ikke mange uker siden vi mottok de første meldingene om korona-opptøyer fra flere nederlandske byer. De fulgte etter ny nedstengning som følge av en ny koronabølge der.

Etter nært vennskap med flere nederlendere og en rekke besøk der gjennom snart 50 år har jeg tenkt om nederlendere og nordmenn at vi har mye felles i levesett og hvordan vi tenker om verdier og demokrati. Min første tanke var derfor om det som nå skjer i Nederland også kan skje her? Tilsvarende skjer allerede i Østerrike, Tyskland og Hellas.

Hva gjør pandemien med oss?

Vi har så langt i Norge vært forskånet for de store tragediene som pandemien har ført til for flere land i vår egen verdensdel, og enda mer i andre verdensdeler lengre unna.

Når vi her hjemme diskuterer hvilke tiltak som kan treffes for å bekjempe pandemien, ser vi en tiltagende polarisering mellom debattantene, nå sist rundt koronapass- og vaksinasjonsspørsmålet. Det er en tilspissing av språkbruk med tilhørende karakterisering av sine motdebattanter jeg knapt kan erindre å ha sett i andre sammenhenger.

Hva gjør koronaen med oss, i tankesett og handling? For den som har lest Albert Camus’ «Pesten», og Ken Follets «I all evighet» er det skremmende likheter å finne i de menneskelige reaksjoner på pest og pandemier gjennom historien.

Veien fra plikt til tvang er ikke lang

Hva skjer i Østerrike når de iverksetter den varslede vaksineplikten? Når passeres grensen mellom plikt og tvang?

Og ikke før er dette skrevet, så varslet den nyvalgte forbundskansleren i Tyskland SPDs Olaf Scholz folkeavstemning om vaksinetvang i Tyskland, allerede før Angela Merkel er gått av.

Omtrent samtidig blir det kjent at det er kommet en ny koronamutasjon, omikron. Det første tilfellet dukket opp dagen etter vår egen statsminister lanserte nye nasjonale tiltak mot smittetallene som øker for hver dag.

Senere i samme uke kom varslet om EU vil vurdere vaksinasjonstvang for hele området. Statsminister Støre melder i samme øyeblikk at vi forholder oss til frivillighetslinjen når det gjelder vaksinasjon. Dette sier avgått statsminister Solberg seg umiddelbart uenig i. Så nært er/var vi altså selv vaksinasjonsplikt.

Julebord og håndhilsning

Nylig appellerte helseministeren til folk om å slutte med håndhilsning. Samtidig svarer hun på spørsmålet om julebord, at ja, folk må gjerne gå på julebord, men de må tenke selv.

Hvilke formål tjener et slikt svar? For hva, eller for hvem, er julebordet formålstjenlig?

Det haster nå å få smittetallene ned, slik at helsevesenet kan gjenvinne kapasitet for flere pasientgrupper som har blitt satt på vent under pandemien. Vil behovet til folk om å få leve litt normalt igjen, og ikke minst være sikret inntekter og forutsigbarhet i tiden som kommer, trumfe dette?

Her kreves politisk klokskap. Det sier seg selv at i situasjonen slik den er nå, vil det være umulig å finne tiltak som kan gjøre alle tilfreds. Fasiten har vi kanskje på nyåret 2022.

Ingen er ferdigvaksinert før alle er det

NORAD-direktør Bård Vegar Solhjell har nylig spilt inn at før vi prioriterer den tredje dosen for de under 65, bør vi avgi flere vaksiner til land hvor vaksineringsgraden ligger lavt. I Nigeria er den 3%.

Vi erfarer at viruset muterer raskere og til mulig farligere varianter jo lenger tid det går før vi oppnår tilstrekkelig vaksineringsgrad globalt. Og senest sist uke fikk vi erfare at vi ikke er trygge og beskyttet her, før de også er det der.

I mellomtiden må hver enkelt av oss gjøre hva vi kan for at pesten ikke også skal forpeste demokrati, samhold og solidaritet mellom folk.

Lars Bjørn Mehus, fullvaksinert, på nåværende tidspunkt