Forviklingene er de samme, med nye fjes ved roret: Lokalpolitiske hensyn trumfer faglige begrunnelser og økonomiske rammebetingelser.

Kriser er permanente, løsninger er midlertidige, budsjetter er ubegrunnet optimistiske, og hvert år gjør man samme feil bare med litt andre aktører.

Og hvert skritt mot en sårt tiltrengt omstilling i sykehusstrukturene fører til at ordførere mobiliserer raskere enn man klarer å si grunnrenteskatt på havbruksnæringa.

Til slutt ender man opp med en vaklende struktur med 850 millioner kroner i underskudd og en floke av gamle konfliktlinjer å lene seg på.

Vi er stadig færre og eldre folk, som skal ha stadig mer kompliserte helsebehandlinger, av stadig mer teknisk krevende art, og med store krav til subspesialisering. Og det tror vi at får med å spre kompetansen tynt utover hele landsdelen.

Det går ikke lengre. Ikke bare er underskuddene formidable, men kvaliteten lider.

I foretaksmøtet 09.november i år bestilte derfor helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) mer rapportering om økonomien og endringer i funksjonsdeling i foretaket.

Mer rapportering er å gjøre ting som man alltid har gjort, for å få resultater som man alltid har fått. Helse Nord har est ut i stillinger, men har hatt desidert størst vekst på såkalte mellomleder- og merkantile stillinger. Grunnen til det er store rapporteringskrav og krav til mer byråkrati.

Å tro at mer av det samme vil gjøre det billigere å drive denne helseregionen virker bakvendt.

Men endring i funksjonsdeling har noe for seg. For økonomien, men ikke minst for kvaliteten på helsetilbudet.

Det vil si, hvis man tør å sentralisere flere funksjoner til Tromsø og universitetssykehuset.

Å snakke om sentralisering i Helse Nord er som å banne i kirka. Alle skal ha det andre får i denne regionen. Men nå går det faktisk ikke lengre. Klokken kimer for UNN og dermed for hele spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge.

Jeg kan personlig ikke tenke meg en vanskeligere jobb enn jobben som administrerende direktør i Helse Nord.

Nå er turen kommet til Marit Lind, viseadministrerende direktør ved UNN. Hun konstitueres til jobben som administrerende direktør i Helse Nord fra 01. desember. Lind virker mildt sagt ambivalent til vekta som har blitt lagt på hennes skuldre, men har takket ja til jobben i god tro på at de som innstilte henne har tillit til hennes kompetanse.

Det er en kompetanse som vil bli hardt prøvd. For Linds jobb, vil til syvende og sist bli å følge opp marsjordren til helseminister Ingvil Kjerkol om å “vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt “

– Utfordringen er å få gjort det på en god måte som ikke skaper alt for mye motstand og motbør. Det er jo slik at hvis man rører ved etablerte strukturer og systemer, så skaper det fort engstelse, uro og misnøye, sa Lind til Nordlys.

Lind skal reise rundt til kommuner og sykehus i regionen for å lytte og forhåpentligvis også forankre noen store endringer som må komme. Det er en klok fremgangsmåte. Men mye motbør og motstand må hun bare belage seg på, først som sist.

Dette blir ikke en popularitetskonkurranse.

Da kan det tenke seg at oppnevnelsen av tidligere UNN-direktør Tor Ingebrigtsen til fagrådet som skal bistå Lind var et godt grep fra Helse Nord-styret. Som mange husker, gikk Ingebrigtsen fra sin stilling som sykehusdirektør i 2018 i en PCI-storm uten like.

Men før den tid tok han mange ganske upopulære beslutninger for å effektivisere drifta av universitetssykehuset. Omdiskuterte og smertefulle grep måtte tas på UNN i de 11 årene han ledet sykehuset. Utfordringer med endringsledelse vet Ingebrigtsen alt om.

Andre sykehus i Helse Nord bes for øvrig om å bidra med kompetanse til faggruppa rundt Lind. Villige hender som vil kjempe for kvaliteten på spesialisthelsetjenesten fra Nordlandssykehuset, Finnmarkssykehuset og Helgelandssykehuset, bør melde seg snarest.

Det er ingen vei utenom en ordentlig kalddusj av en omstilling. Man kan ikke toe sine hender og håpe at endringsvinden bare skal blåse over.

Oppdragsbrevet fra Kjerkol er akkurat den ryggdekningen som Helse Nord trengte for å få fart på arbeidet med funksjonsdelingen i Helse Nord, slik jeg forstår styreleder Renate Larsen. Hun var til tross for de økonomiske forutsetninger, optimistisk under onsdagens styremøte, og så omstillingen som en mulighet for landsdelen.

Larsen og Lind har jo et utgangspunkt å jobbe fra. Det bør være liten tvil om at det er en fordel om UNN rustes opp til en kvalitet som vi må forvente av en spydspiss i spesialisthelsetjenesten.

Et sterkt UNN, med intakte, konkurransedyktige utdannings- og forskningsfunksjoner vil alle de andre sykehusene i landsdelen tjene på. Så er det sånn at en sentralisering, i forbindelse med for eksempel den nye kreftplanen for regionen, vil føre til lokalpolitisk dramatikk.

Men startsignalet er gitt fra Helsedepartementet. Og Helsedepartementet må også sørge for at blikket holdes på det overordnede behovet for god kvalitet på helsetilbudet i landsdelen.

Så får resten av oss, potensielle pasienter alle som en, håpe at man ikke ender opp i en ny episode av en såpeopera, der et forutbestemt handlingsmønster gjentar seg til evig tid.

For tida er i ferd med å løpe i fra oss.