Gå til sidens hovedinnhold

Kan Sametinget overleve i sin nuværende form?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tirsdag avviste stortingsflertallet FrPs forslag om å trekke Norge fra ILO-konvensjon nr. 169, oppheve Finnmarksloven og nedlegge Sametinget. Det gikk altså som forventet. Debatten viser at det er flertall pr i dag i Stortinget, for å videreutvikle samepolitikken mot 2030. Spørsmålet blir nu; - videreutvikling mot hva?

Da lovproposisjonen om en samelov med etablering av Sametinget ble lagt frem i 1987, la Regjeringen samerettsutvalgets grunnsyn til grunn. I samerettsutvalgets NOU 1984: 18 hvor forslaget om et sameting ble fremmet, heter det «Det er et grunnleggende forhold at samene har en kulturell egenart (..)».

I debatten i Odelstinget 29. mai 1987 om proposisjonen ble det vist til at samene skiller seg språklig, kulturelt og i levesett fra den øvrige befolkningen i landet. Politikken må ha utgangspunkt i «egenart og kultur», ble det hevdet. Det var den gangen. Hva er så situasjonen i dag?

I artikkelen «Urbanisering av det samiske elektoratet: En fremvoksende skillelinje i den moderne samepolitikken?» av professorene Per Selle ved UiB/UiT, Anne Julie Semb ved UiO og Kristin Strømsnes ved UiB står det skrevet: «Mange samer bosatt i byer lever i det daglige på måter som ikke nødvendigvis skiller seg nevneverdig fra andre byboere, men som avviker sterkt fra tradisjonell samisk levemåte forankret i lokal utnyttelse av naturressurser.» (s.28).

Som påvist i refererte artikkel er situasjonen i dag altså grunnleggende forskjellig fra utgangspunktet i 1987. Samepolitiske aktivister leste tegningene i tiden, og den 28. februar 1997 vedtok Stortinget at oldeforeldre også kan telle med ved innskriving i samemanntallet.

Om konsekvensen av dette, skriver Odd Mathis Hætta i sin bok «Samer og samiske forhold i navn og tall», utgitt i 2017: «Lovendringen førte til at kultur og språk ikke lenger er bærebjelken i samemanntallet. (...). Samer som knytter sin identitet til grunnleggende samiske kultur er i stekt mindretall i Sametingets valgmanntall i forhold de konstruerte samene. (...). De kan ikke samisk og skiller seg heller ikke kulturelt fra den øvrige befolkningen». (...). Å basere et manntall på rase og blod i vår samtid, er en farlig vei å gå»,

Odd Mathis Hætta er ingen hvem som helst; - google ham og les! Hætta var en av lederne i NSR, men forlot partiet da NSR byttet ut språk og kultur med makterobring som strategi.

11 partier stiller til valg om 39 plasser i Sametinget. Den samiske avisen Ságat har en redak-sjonell nyhetsportal benevnt «Alt om sametingsvalget». Avisens oversikt over partienes kan-didater til verv i sametingsystemet bør fange rikspolitikernes interesse. En samlet oversikt over partienes nominasjoner på valgkretsnivå med Ságat som kilde, kan leses på edl.no.

Kan Sametinget overleve i sin nuværende form? Resultatet av nominasjonene reiser problemstillinger som utfordrer Sametinget, dets nuværende virksomhet, ja selve eksistensberettigelsen til dagens Sameting. For i hvilken grad kan identiteten til partienes 635 nominerte knyttes «til grunnleggende samisk kultur og levemåte», og partiprogrammene til samerettsutvalgets og Stortingets grunnsyn om språklig og kulturell egenart?

På landsbasis er 19,2% av de nominerte medlem/vara til kommunestyrer. 31% av kandidatene bor i bykommune. Dette er gjennomsnittlig. Det finnes valgkrets hvor 9 av 10 kandidater er medlem/vara i kommunestyrer. Og hvor 9 av 12 nominerte bor i bykommune.

Regjeringen og stortingsflertallet nærmest dyrker koblingen urfolk og ILO 169. De tar ikke begrepet urbefolkning i sin munn. Det er pussig fordi det er nettopp urbefolkninger som arbeidslivsorganisasjonen ILO bygger sin ILO- konvensjon nr 169 (innfødte som lever og virker i stammesamfunn) på. Urbefolkninger eksisterer ikke i Norge. Men den politiske konstruksjonen urfolk eksisterer! «Urfolksparlamentet», Sametinget, vokser i politisk saksfelt, byråkrati og territorielt; - som en utmattende segregerings- og polariseringsmaskin.

Ca 18.000 norske statsborgere står i samemanntallet. Med en utdanning og yrkesbakgrunn som oss alle andre norske statsborgere; - i sterk økende grad, også urbaniserte. Hvor mange av disse er etterkommere gjennom giftemål mellom samer, finner, kvener og norsk befolk-ning? Hvorfor kan ikke de av de 635 kandidatene som også er medlem/varamedlem i kommunestyrer/fylkesting, gjøre jobben sin som folkevalgt, uten å svinge innom Sametinget fire-fem ganger i året for å bli opplyst av Sametingsrådet hva som er og bør være på gang i kommunestyrer og fylkesting?

Hvorfor unge voksne, også i akademia, svarer på Sametingets vervekampanje (se sametinget.no) og melder seg inn i samemanntallet, vet jeg ikke. Men samepolitiske aktivister vet at et voksende samemanntall er nøkkelen til å åpne nye dører for å fremme nye krav om ILO-169 relaterte særrettigheter ved å vise til juridiske handleplikter. Men faller de nu for eget grep og tar med seg Sametinget i fallet? Med forvirrende drahjelp fra KMD på sin hjemmeside: «Urfolk har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de skiller seg sosialt, kulturelt og/eller språklig fra den dominerende befolkningen.» I regnskogsområdet i Brasil, i Kalahari-ørkenen i Sør-Afrika, ja, men ikke i Norge.

Ságat sa det slik i lederen 30.11.2013: «(...) vi tror at det er positivt at det samiske samfunnet tar en debatt både om ILO-konvensjonen og andre internasjonale regler som gjelder statens forhold til urfolk. (...) samefolket i vårt land fremstår like livstrette som alle andre søkkrike og overmette nordmenn (...)».

Kommentarer til denne saken