Arbeiderpartiet lekker velgere. De forsvinner til høyre og venstre. Hva kan gjøres? Kan hende en nestleder til? Eller flere nye fjes? Med slike forslag fortrenger AP at det har med politikken å gjøre. Det er helt nødvendig med ny politikk, ikke ny retorikk. Innen AP tar tak i kjerneproblemet: Forvaltningen av landets og folkets ressurs, vannkrafta, vil hullene bare vokse.

Jeg blir skeptisk når AP drar fram en politikertopp jeg ikke har hørt om. Marianne S. Næss kom med «nye strømtoner» i Klassekampen 14. desember. Hun vedkjenner at markedet, som har fungert godt før, ikke gjør det lenger. Regjeringen har nedsatt en kommisjon kan hun fortelle, som skal se på saken. Både reforhandling og systemendring vil ta tid, men målet er å sikre rimelig strøm. Kan et nytt ansikt få oss til å tro at AP gjør jobben og tar ansvar for velgerne? Jeg tror det først når jeg ser det.

Kulda har lagt seg som et lokk over landet. Snart er det jul. Strømmen, som koster 11,57 øre å produsere, betaler forbrukerne, det vil si vi, oppimot 10 kroner for. Næss holder fast på argumentet om kraftunderskudd, selv om norsk vannkraftproduksjon dekker norske behov. Når stor etterspørsel benyttes som argument er det på grunn av økt eksport. Fyllingsgraden ligger over normalen og kan ikke brukes som unnskyldning, men vedlikehold av svenske atomkraftverk dras fram. Ikke at det har ført til krise før, ei heller mangel på tysk vind og andre eventyr.

Ved å unnlate å ta kampen for å ta tilbake nasjonal kontroll over strømforsyninga, viser AP at de ikke er et parti for arbeidere og folk flest. Støre har i det lengste forsvart kraftmarkedet og påstått at det tjener oss vel. Tror han at kynisk råd fra nyinnsatte Kristoffer Thoner, konsulentfirmaet McKinsey, kan hjelpe? Han skal jobbe med kommunikasjon. Spinne realiteter vekk i usannheter? Og forsøksvis lure folk enda mer?

Rådgivningsselskapet McKinsey er gammelt og garvet. De tar skyhøye honorarer og påvirker politiske strategier innen sikkerhet og forsvar, helse, utdanning, olje og gass med mer. Da Statoil delprivatisert i 2001 og fusjonerte med Hydro i 2007, benyttet toppsjef og tidligere McKinsey-konsulent, Helge Lund, folk fra firmaet. Lønns- og driftskostnader skulle ned og avkastningen opp. Tiltakene møtte sterk motstand, og rådene viste seg mislykkede. Finansavisen antydet at selskapet tapte 60 milliarder i tidsrommet 2008 til 2012, men Lund tjente rått inntil saken kom på trykk. Da sa han opp og søkte nytt beite.

I 2018 hyret sjefen for sikkerhetskonferansen i München inn McKinsey for å utarbeide en detaljert plan om hva 2% mer i militærbudsjettene skulle brukes til. «Stigende forsvarsbudsjetter kan skape en unik sjanse til å forme fremtidens europeiske væpnede styrker», mente de og og leverte en opprustningsplan som minnet om Hitlers storstilte mobilisering i forkant av 2. verdenskrig.

I 2020 kom det for en dag at Tyskland hadde betalt over 45 millioner euro til McKinsey for å få redusert antall asylsøknader og forkortet asylprosessen. EU-kommisjonenes president, Ursula von der Leyen, hadde og har forbindelser med konsernet. I 2022 havnet Pfizer på lønningslista, mens Canadas regjering betalte 35.000 kanadiske dollar for råd, når det gjaldt pandemihåndtering og vaksinasjon.

Thoner har blant annet hatt oppdrag for NHO, Telenor, Amedia, Schibsted og Helse-Sør-Øst. Det er ikke nok med åpne kundelister. Mer enn noe behøver vi åpenhet om hva slags erfaringer han bringer med seg. Hvis McKinsey-tenkning og metoder skal benyttes til å løse strømkrisa, satser AP på elite, ikke folk. Når blir det åpenbart at lederen mangler bakkekontakt? Og hvor mange skattekroner skal gå til honorar i denne omgang?