Gå til sidens hovedinnhold

Kan lakseoppdrett ødelegge gode naboforhold?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Problemstillingen er meget aktuell i forholdet mellom Sortland kommune og Kvæfjord kommune etter at Sortland har gitt grønt lys for to oppdrettsanlegg like inntil grensen mot Kvæfjord. Dispensasjonen for oppdrett er gitt til Eidsfjord Sjøfarm, et Sortland-basert selskap som er en del av Holmøy-konsernet. Dette selskapet eier trålere, fiskeoppdrett, fiskemottak og fryseterminal og planlegger til alt overmål et lakseslakteri i Sortland med flere titalls nye arbeidsplasser.

Eidsfjord Sjøfarm søkte i februar 2020 om dispensasjon fra kommunens arealplan for å etablere to oppdrettsanlegg i Godfjord, den siste oppdrettsfrie fjorden i området som også er kjent som et eldorado for yrkes- og fritids-fiskere. Fjorden er en del av det flerarmede fjordsystemet som tilsammen kalles Kvæfjord der det som skjer et sted påvirker de andre delene. Det kuriøse med søknaden er imidlertid at anleggene var planlagt like inntil grensen mot Kvæfjord kommune som i 2015 i et enstemmig kommunestyre-vedtak avslo nye anlegg på sin side av grensen. Årsaken til avslaget var de negative effektene anleggene ville ha for miljø og fiske i området. Saken er også spesiell fordi Godfjord i år 2000 ved justering av kommunegrensene ble overført fra Kvæfjord til Sortland kommune. Er dette takken Kvæfjord får for å avstå Godfjord?

Etter å ha møtt massiv motstand mot planene fra alle berørte parter, sendte Eidsfjord Sjøfarm en ny søknad der et av anleggene var flyttet lengre ut i fjorden, til Kinnholmen. Også denne plasseringen møtte etter ny høring massiv motstand fra alle berørte parter. Likevel godkjente Sortland kommune i formannskapsmøte 3. desember dispensasjonen, sannsynligvis etter trussel fra selskapet om å kansellere planene om et lakseslakteri.

Dette er dårlig nytt for Kvæfjord som i en uttalelse fra kommunestyret hadde sagt: «Vi ber politikerne i Sortland kommune og Nordland fylkeskommune om ikke å innvilge dispensasjon, da de negative konsekvensene blir svært store for både Godfjord og de omkringliggende områder i Kvæfjord». Ordføreren i Kvæfjord mente i et avisinnlegg at godkjennelse av søknaden ville være som «en uvennlig handling å regne» overfor Kvæfjord og han sier han vil bringe «forvaltningen av disse grense-områdene opp på nasjonalt nivå. Det er ikke greit med en dispensasjon som dette i et grenseområde vi har sagt nei til».

Varaordfører Tove Mette Bjørkmo i Sortland sier på sin side at «Vårt demokrati kan ikke la seg styre av hva Kvæfjord mener». Hun viser til uttrykk som «nesten ei uvennlig handling» og tar sterk avstand fra en slik uttalelse. «Man kan bare spekulere i hvorfor Kvæfjord engasjerer seg så sterkt når det gjelder lokaliteter i nabokommunen når kommunen har flere lokaliteter som tilhører Nordlaks i egen kommune».

Også fiskere fra Andøy protesterer mot anleggene og saken skal opp i kommunestyret i Andøy. Fiskere fra Harstad har også brukt området til matauk gjennom flere generasjoner og vil ventelig protestere.

Saken reiser flere prinsipielle spørsmål. Er det greit at en kommune tillater oppdrettsanlegg helt opp til grensen til nabokommunen når plasseringen er uønsket? Hva gjør dette med naboskapet, vil Sortland bli oppfattet som en bølle i kommune-fellesskapet? Bør en kommune tvinge gjennom dispensasjon fra egen arealplan til tross for protester fra alle berørte parter? Skal trussel fra et selskap om å kansellere planer om en ny bedrift med mange arbeidsplasser overstyre saksgangen i kommunen? Er det dette varaordføreren kaller demokrati?

Lakseoppdrett i åpne merder okkuperer stadig større deler av våre fjorder. Konflikter mellom kommunene vil nok for fremtiden bli stadig vanligere.

Kommentarer til denne saken