Kampen om fisken er ikke over

Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Stortinget har nettopp behandla riksrevisjonens gjennomgang av norsk fiskeriforvaltning.

Riksrevisjonen brukte nemlig den nest kraftigste kategorien av kritikk om norsk fiskeripolitikk. «Etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret». I klartekst betyr dette at regjeringa bryter loven. Riksrevisjonen bekrefter det mange har sagt i flere år: Fiskeripolitikken har gått i feil retning. Og kvotemeldinga, som regjeringspartiene og Frp banket gjennom i vår, tar oss videre på feil kurs.

For ett år siden var jeg i Vardø. Vardø er arnestedet for Kystopprøret, og folk langs kysten har reist seg i protest mot at fiskeressursene privatiseres på stadig færre hender. At kystsamfunnene fratas ressursene. Nå eier et 20-talls familier halvparten av landets kvoter.

Det som står på spill er et spørsmål av strategisk betydning for Norge som nasjon: Skal fisken i havet på ny tilhøre folket, eller skal et titalls steinrike kvotebaroner få stikke av med fortjenesten?

Norge råder over enorme havområder med noen av verdens rikeste fiskerier. Vardø, i likhet med mange lokalsamfunn langs Finnmarkskysten, ligger nærmest de mest fiskerike områdene i verden. Likevel får de ikke muligheten til å leve av fisken.

Når denne fiskerbyen ikke får leve av sine rike fiskeressurser, er det noe grunnleggende galt.

Det som har skjedd er et ran av fellesskapets ressurser. Som har beriket milliardærer som Kjell Inge Røkke og Helge Møgster.

Dette må vi snu. Fisken må tilbakeføres til fellesskapet - så den kan sikre og skape aktivitet langs hele kysten, også i kystsamfunnene som gradvis er rasert. Og komme folket til gode.

Riksrevisjonen feller en hard dom over norsk fiskeripolitikk når de fastslår:

  • Økte kvotepriser har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere
  • Endringer i den minste kystflåten har negative konsekvenser for kystsamfunn
  • Flere fiskeriavhengige kommuner har fått redusert fiskeriaktivitet
  • Flere av endringene i kvotesystemet er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet av departementet

Etter sterkt press fra Rødt vedtok Stortinget i vår at regjeringen skulle konsekvensutrede de delene av fiskeripolitikken som ikke er utredet før vedtakene fra kvotemeldinga iverksettes. Vi ser fram til dette. Stortinget ba også regjeringa komme tilbake med forslag til hvordan riksrevisjonens anbefalinger skal følges opp på en måte som ivaretar både en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressursene, og å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Dette må gjøres, for det som skjer med fiskeriressursene våre er alvorlig.

Eierkonsentrasjonen i trålerflåten økte kraftig fra 2004 til 2018. I dag kan ti selskaper tråle opp 80 prosent av torsketrålkvotene. Tråling ødelegger havbunnen, tar med seg andre arter og slipper ut mye mer CO2 enn kystflåten. Når trålere presser ut de små, er konsekvensen at fisk fryses og sendes ubearbeidet til Kina. Der fylles den med vann og kjemikalier, før den sendes tilbake til Europa. Dette er næringspolitikk og klimapolitikk i bakvendtland.

Rødt ønsker et rikt kystfiske og levering av fisken til bedrifter i kystsamfunnene våre. Verdiskapningen i Norge øker når kystsamfunnene får bearbeide fisken til kvalitetsprodukter. Det skaper levebrød til kystfiskere og folk langs hele kysten.

Da kvotemeldinga ble banka igjennom, lot Høyre, Venstre, KrF og Frp som om at ressursene ikke privatiseres. Men i praksis så godtar de kjøp og salg av kvoter i strid med loven. De snikprivatiserer retten til framtidas fiske. Det vil ikke kystsamfunnene være med på og Rødt støtter dem. Denne kampen er ikke ferdig.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken