I en sending i Nordlys i forrige uke pepret Frps Bjørn-Gunnar Jørgensen seere med sone 1 - konspirasjonsteorier. Det var ikke måte på renker som ordfører og varaordfører måtte ha smidd, for at sone 1 skulle bli slik den ble, all den tid de selv bor der.

Men midt i alle disse ikke-fullt så subtile beskyldningene, og relativt dårlig skjult mistillit til egne politkerkolleger, kom det noe interessant fra Jørgensen.

Et absolutt ultimatum til Høyre: enten må partiet snu helt i sitt syn på bompenger i Tromsø, eller så vil ikke Frp samarbeide med dem i et borgerlig samarbeid etter valget.

Frp vil eie bompengesaken på borgerlig side. Og det er de på god vei til å gjøre. Nei til bompenger har i siste Nordlys-måling i desember gått tilbake 4,9 prosent mens FrP har gått frem 4,3 prosent.

Det er sannsynlig at Frp velgerne som gikk til Nei til bompenger i sin tid, nå er tilbake.

Noen må representere de velgerne som er imot bompengene og som ønsker bomstasjonene fjernet. Det er jo i seg selv fair nok.

Men foreløpig er Frp langt fra en ledende posisjon på borgerlig side. Partiet har 12,9 prosent oppslutning, i forhold til Høyres 21,5. Likevel vil Anne Berit Figenschau trenge alle borgerlige samarbeidspartnere hun kan få, for å bli den neste ordføreren i Tromsø.

Hun må danse med Frp. Men den dansen ender fort opp i en spagat.

Jørgensens ultimatum er ufravikelig. Hans budskap er at 80 prosent av Tromsøs velgere har stemt for partier som er for bompengene. Nå må disse partiene være på vakt og snu. Og stemme for FrP slik at partiet får gjennomslag for reversering.

Enn så urealistisk det høres ut. Det å skru ned de bomstasjonene er ikke gjort i en håndvending, uansett hvem som styrer byen. Og når spaden har gått i jorda til nye terminaler og skolefortau, er det vanskelig å trekke tilbake anbudet.

Bompenger er et prosjekt som Høyre har støttet hele veien. Bypakken har vært innom så mange politiske behandlinger, gjennom kommunestyret, fylkestinget og Stortinget. Og den ble altså vedtatt 11.mai 2021 - under Erna Solbergs (H) regjeringsperiode.

Da løftet Erlend Svardal Bøe (H) det lokalt som en seier for Høyre og den borgerlige regjeringen. Den sistnevnte har ikke akkurat vært på ballen når det gjelder Tromsøs infrastruktur.

Å få Tromsø-Høyre til å snu i denne saken, slik Jørgensen ønsker, vil dermed bli absolutt oppsiktsvekkende. Men det er tydelig at partiet vakler. Etter Jørgensens utspill har Anne Berit Figenschau kommet på banen med et forslag for å utvide passeringstiden i bommene fra én time til to.

Et forslag som først og fremst fremstår som å gripe etter halmstrå. Figenschau har ingen gode ideer for hvor man skal kutte for å finansiere dette. Eller en god forståelse for hvordan utsikter for svekkede inntekter lokalt, vil få staten til å bidra med mer penger i byvekstavtalen.

Og det trenger man kanskje ikke når man er i opposisjon - det er nok å løfte forslag frem. Men det forventes noe mer når Høyre fremmer forslag.

Og det kan tyde på at Jørgensen har rett i sin analyse - det er en splittelse i Høyre. Man er usikker på hvordan man skal forholde seg til bompengene overfor sin velgermasse. Og man er usikker på hvordan man skal håndtere FrP.

Og det medfører at man har glemt partiets tradisjon for grundige prosesser og stødig styring.

Før, heller enn siden, bør Anne Berit Figenschau snakke ærlig med velgerne sine.

Hvis hun har tenkt å fortsette den borgerlige dansen med Frp, må hun gå mot bompengene. Da må hun gå mot byvekstavtalen, mot nye bussterminaler, mot billigere busspriser, mot ny Kvaløya-forbindelse, mot tryggere skoleveier.

Man kan ikke være litt gift.

For som Jørgensen sier “Vi gir oss ikke og vi kommer ikke til å gå i noen konstellasjoner som er for bompenger.”

Kortene til Frp er spilt ut. Nå må Figenschau legge sine kort på bordet.

  • Maja Sojtaric er kommentator i Nordlys