"Ingen skam å snu", skriver Skjalg Fjellheim på kommentarplass om UiT-styrets forslag til eksterne styremedelemmer.

Jo, det ville være stor skam, og i praksis helt umulig, for UiT-styret å snu i denne saken. Og det vet Skjalg Fjellheim godt. Det han klarer å få til med dette er enda en bygdekrangel i nord, og dessuten å gi alle som er misfornøyd med den nye styringsmodellen for universiitetet en mulighet til omkamp.

De fleste som har ytret seg fra UiT er åpenbart uenige i at det skal være slike eksterne representanter. Det er en grei sak, jeg heller i den retningen sjøl. Men når det engang er bestemt , så er det meningsløst å kreve tunge akademiske meritter av disse representantene. Poenget er jo at de skal representere noe annet, og da er det opplagt at enhver avisredaktør, lokalpolitiker og debattglad nordmann vil ha sine egne favoritter. Og som kjent; "til lags åt alle kan ingen gjera, det er no gamalt og vil så vera."

Å kreve at disse styremedlemmene ikke skal ha bindinger til særinteresser i samfunnet er også meningsløst. Det er jo nettopp disse interessene som skal tilgodeses gjennom disse representantene.

Andre ved UiT prøver å gjøre dette til en debatt om UiT er næringsvennlig eller -fiendtlig. Det er en avsporing. Begrunnelsen for Christian Chramer som styreleder vil ikke bli sterkere eller svakere uansett hva man måtte mene om dette spørsmålet.

Krangelen som nå utspiller seg illustrerer bedre enn noe annet hvorfor det ikke er noen god ide å kreve større "åpenhet" i forkant av UiT-styrets forslag til representanter. Harmdirrende innlegg fra mennesker med alle mulige agendaer vil ikke gi hverken styret eller fagdepartementet noe bedre grunnlag for å fatte en endelig beslutning.

Vi lever i et representativt demokrati. Universitetsstyrer settes sammen basert på ordnete og regulerte prosesser, og de fire eksterne representantene utpekes av det aktuelle departementet etter forslag fra det eksisterende universitetsstyret. Det er laget en liste på ti navn, hvorav fem har adresse Tromsø. Departementet står fritt til å velge de fire på eller utenfor denne listen. De resterende sju representantene i det nye UiT-styret velges demokratisk av universitetets ansatte og studenter. De eksterne representantene er det storsamfunnets oppgave å oppnevne.

Hvis kunnskapministeren får noe ut av mediestøyen (som Fjellheim selv kaller det), så må ha gjerne la det påvirke oppnevnelsen. Jeg tviler på det. Han er valgt for å drive høyrepolitikk. Vi som ikke liker høyrepolitikk får sørge for å få valgt en annen minister, som i neste runde kan oppnevne en annen styreleder ved neste korsveg.

Det er slik demokratiet vårt fungerer, og det bør også maktglade redaktører respektere. UiT-styret, derimot, bør sitte helt stille i båten. Det har gjort jobben sin, og skal ikke la seg styre av de som skriker høyest.