Gå til sidens hovedinnhold

Jernbanen som samfunnskraft

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg ble dekksgutt på hurtigruten «Erling Jarl» sommeren 1949. Det var den første nye hurtigrute etter krigen, bygd i Italia . Jeg lærte å kjenne leia Bergen-Kirkenes som riksveg nr.1. Vi så samfunn i Nord-Troms og Finnmark som reiste seg av asken med ukuelig innsats fra befolkningen, og en regjering som gav dem stor hjelp og mot til gjenreising av hjem og samfunn.

Nå er noen av disse områder kommet i en negativ samfunnstrend som trenger en regjering og politikere som kan gå i spissen med optimisme og positiv handling til disse områder. Ressurser og utviklingsmuligheter i Nord-Norge er mange. Positive samfunnskrefter må mobiliseres til innsats.

Nå var jeg for 30-40 år siden motstander av videre utbygging av Nordlandsbanen fra Fauske og nordover. Etter å ha satt meg litt mer inn i hva jernbanen har betydd og betyr som samfunnskraft i Alaska og nord i både Canada og Russland, er jeg kommet til at den kan bli en viktig samfunnskraft for transport og vitalisering i viktige deler av Nord-Norge.

Nå kommer jernbanen med dobbeltspor Narvik-Kiruna. Det er viktig for jernbanens forlengelse fra Narvik og nordover til Tromsø, men den må videreføres fra Nordkjosbotn. Banen må bygges i en slik linje at den går innom en del tilknytningspunkter til fjordarmer og ikke i rett linje i innlandet.

Det skrikes opp fra regjering og hylekor ellers, at videre forlengelse av Nord-Norgebanen er alt for dyrt og meningsløst. De samme krefter er derimot svært positive til de enormt dyre planer for ny E39 fra Mandal til Trondheim. Tungtransporten med Lastebileierforbundet i spissen har gått imot disse planer som vil gi meget farlige fjordtuneller med sterk stigning, flytebroer mv. I stedet bør det satses videre på el-ferjer og forbedringer av eksisterende E39.

Likeledes vil regjeringen ha nytt regjeringskvartal til en kostnad av 45 milliarder kroner - til en nasjon som i folketall er som en middels stor by i Europa. Vi burde i stedet greie oss med den bygningsmasse regjeringen og departementene nå rår over. Vi mangler ikke penger, men galskapen er at altfor mange titalls milliarder tømmes ned i Oslogrytas byråkrati årlig, og i tillegg kalles det for verdiskaping.

Sannheten er at all verdiskaping har sin opprinnelse i distrikts-Norge. Nord-Norge banen må derfor bygges til den samfunnskraft den vil bli.

  • Andor Normann (87) er opprinnelig fra Steigen i Nordland, men har bodd det meste av sitt voksne liv i Hedmark. Han er tidligere aktiv politiker i Arbeiderpartiet og utdannet sivilagronom.

Kommentarer til denne saken