Norsk sjømat etterspørres over hele verden og spesielt i vår nærmeste verdensdel Europa. Dit er transportveiene kortest. Europa er viktig fordi kundene til norsk sjømat stort sett kan nåes med landtransport. Resten av verden krever fly og skip, avhengig av produkttype og holdbarhet.

I Europa og Norge er transportproblemene i hovedsak at vi mangler jernbanelinjer i nord, en del transporter styres unødvendig innom Oslo, fylkesveiene ut til sjømatbedriftene er for dårlige, overgangene mellom bane og lastebil utover i Europa kan gjøres bedre.

Nord-Norge leverer halvparten av norsk sjømat i dag, og vi ligger an til å øke vår nordnorske andel. Etter oljealderen bør Norge kunne leve av sjømaten, så vi trenger at dette klaffer.

Ofotbanens dobbeltspor haster!

Ofotbanen er den banestrekningen som frakter mest norsk sjømat, selv om Ofotbanen er bygd for malmen og frakter større mengder malm. Kapasiteten er nå brukt opp inntil vi får bedre krysningsspor og dobbeltspor. Dobbeltsporene er utredet ferdig flere ganger, og de venter bare på beslutninger.

Snart blir dårlig kapasitet på Ofotbanen en viktig faktor for redusert vekst i nordnorsk næringsliv og sjømatbransjen. I så fall kan vi tape deler av sjømatmarkedet ute i verden til utlendingene som står klare til å overta.

Noen fylkespolitikere og stortingspolitikere må gripe tak i saken for å få fremdrift for Ofotbanen. Er det ingen som tør dette?

Fylkesveiene er underfinansiert

Ved siste NTP (Nasjonal Transportplan) i Stortinget i juni i år ble det bevilget 18 milliarder over 12 år til fylkesveiene på landsbasis, dvs 1,5 milliarder pr år for hele landets behov. Samtidig er etterslepet for fylkesveiene anslått til 80 milliarder, dvs at situasjonen blir verre for hvert år, mens sjømateksporten tilsier at veiene bør få radikal forbedring hvert år.

Hvis det er riktig at Norge skal kunne leve av sjømaten istedenfor oljen, så ser vi at de fleste fylkesveiene ut til sjømatbedriftene på yttersia må få en annen standard. De må heves til brukbar standard på vinterstid for sjåfører fra Mellom-Europa.

Fylkesbudsjettene gjøres opp i disse dager. De bør inneholde noe for veier til sjømatbedriftene, og bekrefte at fylkespolitikerne ikke sover i timen. Dette er Norges viktigste fremtidsnæring og fylkenes enestående sjanse til å utføre noe fornuftig i en begrenset politisk hverdag. Alle trenger jo egentlig bedre fylkesveier, og nå må man benytte sjansen til at noe kan skje.

De nye fylkesvegetatene bør kjenne sin besøkelsestid. Veiprosjekter fram til sjømatbedriftene bør komme fram på bordet og analyseres mht størrelse, tid for utbedring, sjømat-tilknytning, tonnasje-forskjell og veienes bæreevne, avstander og alt som teller i en veivurdering. Foreløpig er statsstøtten på samlet 1,5 milliarder pr år på landsbasis, men den er nødt til å vokse. Ellers kan Norge måtte gi opp å leve av sjømaten!

På sikt blir Nord-Norgebanen avgjørende

Kampen om verdens sjømatmarkeder er beinhard og utfordrende. Våre sjømatbedrifter står i krigen hver eneste dag året rundt.

Produktkvalitet teller mye, og transporten blir en stor del av resultatet. Punktlighet til inngåtte avtaler er vesentlig for et internasjonalt produksjonsliv som er avhengig av avtalte leveranser til gitt tidspunkt, gitt kvantum, definert kvalitet osv.

Vi får ikke denne sikkerheten i leveransene hvis vi i fremtiden skal basere all fjerntransport på enkeltlaster med lastebiler alene. Vi vet allerede at jernbanen er klart økonomisk fordelaktig på lange avstander og store kvanta og tonnasjer. Foruten bedre økonomi og storkvanta tilbyr jernbanen sikrere punktlighet i leveranser. Det blir vesentlig i et internasjonalt produksjonsmiljø. Ett godstog erstatter 25 – 35 lastebiler og kjører en del raskere.

Veinettets kapasitet i nord og resten av Norge med fylkesveier kan ikke tåle en 5-6-dobling av dagens sjømatkvantum og overleve. Kapasiteten blir fullstendig sprengt. Annen transport og privatkjøring kan bli fortrengt. Jernbanen gjennom landsdelen må på plass med ordentlig kapasitet for å berge adgangen til verdens sjømatmarked.

En ny nasjonal strategi? For sjømat og transportlinjer?

Nå har myndighetene utredet jernbane fra A til Å i Nord-Norge i mange år uten å komme til noen samlet politisk enighet. Nå er spørsmålet plutselig blitt enklere enn før.

Spørsmål: Skal vi satse på å leve av sjømaten etter oljealderen? Hvis ja, hvordan vinner vi det internasjonale sjømatmarkedet? Svar: Bygg Nord-Norgebanen, start med etappen Narvik – Tromsø.

Vi vet at vi har kvantum sjømat nok til å betale for drift og fornyelse for baneanlegget. Men staten må investere i byggingen av det som er lønnsom virksomhet. Dette blir Norges beste baneøkonomi på linje med Ofotbanen.

Vi trenger bare at de riktige kreftene skjønner tegninga og mobiliserer for å komme i gang. Så hvor starter vi? Hvem er med i utgangspunktet?

Vi trenger at sentrale politikere og byråkrater slutter å finne på nye, ekstra utredninger. Vi trenger iverksetting og bevilgninger. Sjømateventyret vil ventelig skape langt flere arbeidsplasser enn oljesektoren, med de fleste i utkantkommunene langs kysten.